Hvorfor ser samojeden ut som den gjør?
Med utgangspunkt i standarden har vi satt opp noen betegnelser og meninger knyttet til hva oppdrettere av rasen skal forholde seg til og hva som er bakgrunnen for hva standarden betyr for bruksegenskapene til denne fantastiske hunden. Bruksegenskaper har ikke like stor grad av arvbarhet som enkelte andre egenskaper (samkjønnsaggresjon, separasjonsangst for har for eksempel høyere grad av arvbarhet). Det betyr ikke at bruksegenskaper og polare egenskaper ikke er arvelige. Tvert i mot.
Samojeden er bygget slik den er av en grunn - den skal ha best mulige forutsetninger for å være en effektiv, seig og utholdende polar brukshund. Den skal tåle tung belastning over tid.
Klikk på punktene på Imre under og les om enkelte deler av samojedens anatomi og standard.
Ører
FCI standard sier:
Stivt stående, relativt små, tykke, trekantede og med noe avrundede ørespisser, bevegelige, høyt ansatte og med god
avstand p.g.a. den brede skallen.
Ørenes innside rikelig behåret, baksiden kort, utstående og glatt.
Hengeører er diskvalifiserende feil.
Se standarden her.
Konsekvenser av avvik fra standard:
Relativt små er jo... relativt. Skal de være små i forhold til en hvit gjeterhunds ører eller i forhold til en chow chows ører? Standarden sier ingenting om benchmark. Men vi kan si noe om konsekvensene av avvik mot noen av punktene her:
- For store ører kan være uheldig i forhold til kombinasjonen av snø og vind. Større flater å kåle til.
- For lite behårede ører gjør at samojeden er mer utsatt for insektbitt om vår, sommer og høst. Det er en grunn til at ørene skal være rikelig behåret. Håret funker som filter og som stopper for vind og nedbør.
- Ørene brukes flittig i hundens kommunikasjon med både oss og med andre hunder. Så små ører at de ikke syntes under manken gir hunden ett kommunikasjonsverktøy mindre.
Vi mener:
Viktigere med behåring enn med størrelse og for stort er bedre enn for smått. Det skal mye til at ørene blir så store at de skaper trøbbel for samojeden som brukshund, men ører som kun har hår i nederste del vil være mer utsatt når vi er ute både i sterk vind, mye nedbør og med insektsbonanza.
Kjeve/tenner
FCI-standard sier:
Regelmessig saksebitt med kraftige kjever og tenner. Komplett tannsett.
Overbitt / underbitt er diskvalifiserende feil.
Konsekvenser av avvik fra standard:
Her er konsekvensene av avvik ganske selvsagte. Med ukomplett tannsett og/eller gal tannstilling får hunden problemer med å tygge og i alvorlige tilfeller problemer med å spise. Tannproblemer på hund er svært vanlig og det er flere forsikringsselskaper som ikke dekker tannbehandling. Viktig å sjekke ut, særlig hvis du har hund med tannsett som avviker fra standarden.
Kjeve:
Hva er det som gir det karakteristiske samojedsmilet? Det er øynenes uttrykk med sorte renner og hvite øyevipper, samt opptrukne munnviker. For å få opptrukne munnviker må hunden ha sterkt kjeveparti. Veik kjeve gir ikke opptrukne munnviker når munnen på hunden er lukket.
Pels
FCI-standard sier:
Hårlag:
Rikelig, tykt, elastisk og tett polarpels. Dobbelt hårlag med kort, myk og tett underull, og lengre, striere og rettere dekkhår. I nakken og på skuldrene danner pelsen en krage rundt hodet, spesielt hos hannhunder. Pelsen kort og glatt på hodet og benas forside. Ørenes innside rikelig behåret, baksiden kort, utstående og glatt. På lårenes bakside dannes tydelige bukser. Beskyttende hårlag mellom tærne. Halen rikelig behåret. Tispens pels ofte kortere og strukturen noe mykere enn hos hannhunden. Korrekt pels har alltid en spesiell skinnende glans.
Farge:
Ren hvit, kremfarget, eller hvit og biscuit (bunnfargen hvit med flekker med svakt brunskjær. Må aldri gi inntrykk av å være lysebrun.
Konsekvenser av avvik fra standard:
For mye og for lite skjemmer det meste. Lang, bløt pels vil skape problemer på turer i snø, klabber mer og er lite funksjonell. Dersom hunden har mye pels, men har god kvalitet (strie, glatte dekkhår og kort, tett underull), vil mengden spille langt mindre rolle. Samme med lite pels. Dersom samojeden har lite underull og korte dekkhår vil den slite i 30 minusgrader. Den vil ikke imidlertid ikke slite dersom den har tett underull og korte dekkhår. En hund med kort og lite pels av dårlig kvalitet vil ha samme utfordringer som en hund med lang og dårlig pels om vinteren og snøen klabber seg i bløt pels, uavhengig av mengde. Dårlig pelskvalitet vil ha påvirkning på hundens bruksegenskaper. Når det gjelder farge så har det absolutt ingen konsekvenser ved avvik fra standard, uten om på utstilling der samojeden vil få dårlig premiering dersom den er helt lysebrun.
Vi mener:
Pels er et av temaene som diskuteres mest angående samojed på sosiale medier og vi har i grunn bare meldt oss ut av de diskusjonene for flere år siden. Hakk i plata og drøy retorikk fra folk med begrenset erfaring og, interessant nok, begrenset friluftsliv, er uinteressant. Vi mener kvalitet er viktigere enn kvantitet og har sett hunder med mye pels som aldri klabber og hunder med lite/kort pels som klabber som bare det. Og motsatt. Den skinnende glansen som beskrives i standarden (silver tips) er ikke bare vakker, den er tegn på at dekkhårene har korrekt struktur! En struktur som gjør at det ikke fester seg alskens greier i pelsen og som gjør den skikket til et aktivt turliv året rundt.
Stell av pels:
Samojeden har selvrensende pels og trenger aldri bad eller grooming. Nuvel. Det tror vi kommer litt an på egne standarder for hva som er en ren hund. Vi har samojedene våre inne, de ligger i sofa og seng og overalt hvor de ønsker å ligge. Da holder det at hundene har ristet av seg litt gjørme og møkk før vi går inn.
Hva gjør vi? Vi bruker hundeblåser (føner for hund) etter hver tur. Den gjør en uvurderlig jobb under røyteperioden også slik at røytepelsen ligger igjen ute i stedet for i jeksler, på ALLE jobbklær og i vesker og på brødskiven:) Vi stiller ut hundene våre innimellom og bader hundene før hver utstilling. Vi bader også jevnlig de hundene som ikke stilles ut noen ganger per år og børster/kammer ca en gang i uken. Hannhunder trenger mer pelsstell enn tisper (de har mer pels) og hunder som ikke stelles får tover (særlig under røyting), kan få våteksem på grunn av gammel røyteull som hindrer huden å få lufting og de lukter drit. Samojeder som har filtret pels mellom buk og armhuler er en klassiker og da lugger det hvert skritt de tar. Helt ugreit.
Adferd/gemytt
FCI-standard sier:
Vennlig, åpen, oppmerksom og livlig. Svakt utviklet jaktlyst. Aldri sky eller aggressiv. Meget sosial og kan ikke brukes som vakthund.
Konsekvenser av avvik fra standarden:
En samojed er en polar brukshund. Det betyr at den trenger mot, nysgjerrighet og drive for å ha mentaliteten til en hund som skal takle en del tøffe fysiske utfordringer i sitt liv på tur. Samojeden er også en god familiehund (så lenge den får det den fortjener av fysisk og metal stimulans) og avvik fra standardens beskrivelse av gemytt gjør samojeden uskikket som både brukshund og familiehund. Svakt utviklet jaktlyst har vi erfart ikke er korrekt. Det er svært individbetinget. Noen samojeder kan aldri gå løse og jakter på alt som rører seg, andre er helt uinteresserte i både fugl, sau og ekorn.
Vi mener:
Gemytt er litt tricky å diskutere. Det er vanskelig å vite om hunder vi møter som har avvik fra standarden, er redde, sinte eller sky - hvorvidt det er preging og miljø eller arv. Imidlertid har aggresjon høy grad av arvbarhet, separasjonsangst det samme. Derfor har oppdretterne et enormt ansvar på å velge avlsdyr med rasetypisk gemytt. Det er ingenting som er så trist å se som en samojed som er redd for folk. Samkjønnsagressjon er en greie hos mange samojeder og bør være en faktor når man velger avlsdyr (igjen - kan være eierpåført) da graden av arvbarhet er stor også her. Vi opplever samojeden som en som bare stuper inn i alskens utfordringer, enten det er nye folk, nye steder eller uvante settinger. De er svært oppmerksomme og vennlige på alle måter og trives best sammen med flokken sin (enten den består av folk eller hunder). Samojeden er sosial og vil ikke trives med å stå i en hundegård alene, i løpestreng alene eller med å være lenge alene hjemme hver dag. Den foretrekker å være med!
Forlemmer
FCI-standard sier:
- Helhetsinntrykk: Velstilte og muskuløse, kraftig benstamme. Sett forfra rette og parallelle.
- Skulderblad: Tilbakelagt, langt, tilliggende og skråstilt.
- Overarm: Skråstilt, tilliggende. Omtrent like lang som skulderbladet.
- Albue: Tilliggende.
- Håndledd: Sterk og fjærende.
- Mellomhånd: Svakt skråstilt.
- Poter: Ovale, fleksible, peker rett frem. Lange, hvelvede og godt
adskilte tær. Elastiske tredeputer
Vi mener:
Samojeden skal ha kraftig benstamme. Den skal ikke være spinkel. For kraftig gjør den tung og mindre effektiv i steg, men den skal ha power og ikke ha tynn stamme. Det er ikke noe hemmelighet at det er mye dårlige fronter på samojeder. For trange, for lite vinkel (går ut over steglengden), for steil (skal ikke se ut om en american akita), for smale poter etc etc. Fronten på en samojed er samlebetegnelse på det som skrives i standarden. Det betyr at en god og rasetypisk front som er i tråd med standarden har de attributtene som beskrives i standarden. Vi oppfordrer oppdrettere til å være nøye med hvilke fronter man kombinerer. Dårlige fronter kan gi belastningsskader, for lite effektive bevegelser og er noe som hunden kan overkompensere for andre steder på kroppen.
Baklemmer
FCI-standard sier:
- Helhetsinntrykk: Sett bakfra rette og parallelle med meget kraftig muskulatur.
- Lår: Middels lange, relativt brede og muskuløse.
- Knær: Godt vinklede.
- Haseledd: Ganske lavt ansatt og velvinklet.
- Mellomfot: Kort, sterk, loddrett og parallell.
- Poter: Ovale, fleksible, peker rett frem. Lange, hvelvede og godt
adskilte tær. Elastiske tredeputer.
Vi mener:
Vinkler på baklemmer (både hofte og kne) har avgjørende betydning for bevegelsene. Overvinklede kneledd kan gi bevegelser som ser ganske kule ut, men som ikke er spesielt effektive (energien går i lufta bak i stedet for i bakken). Undervinkling gir korte bevegelser som betyr at hunden må ta flere steg for å dekke like mye distanse som en godt vinklet hund. Ofte kan det se ut som om hunden tripper og løfter bena opp og ned i stedet for å ha lange steg fremover. Samojeden skal ha effektive bevegelser fordi den er en polar brukshund som skal jobbe i hastighet. Ikke så fort, men langt og lenge.
Potene skal være elastiske fordi samojeden skal kunne bevege seg effektivt på snø. Den har nesten trugepoter når den trenger det. Muskuløse lår bør være en selvfølge på polarhunder generelt, men vi kunne ønske særlig eksteriørdommere var mer opptatte av dette.
Haser
FCI-standard sier:
Ganske lavt ansatt og velvinklet.
Haser sees i direkte sammenheng med lår. Om lår sier standarden: Middels lange, relativt brede og muskuløse.
Les standarden her.
Konsekvenser av avvik fra standard:
Vi har hørt oppdrettere av rasen si at samojeden skal ha motsatt av det standarden sier; lange/høye haser og korte lår. Det forundrer oss veldig. Årsaken til at samojeden skal ha korte haser og middels lange og brede lår er at kraften i bevegelsen ikke ligger i hasen, den ligger i den største muskelen, nemlig låret. Det blir ikke fremdrift av høye haser og korte lår. Ikke spesielt mye kraft heller. Men som mye annet når det gjelder anatomi på hund - for mye og for lite skjemmer alt. For korte haser hemmer siste del av frasparket. Samojeden trenger hasen for skyv, men den trenger mye mer lår for kraft.
Vi mener en del om muskulatur:
Det burde være utenkelig at ikke eksteriørdommere kjenner på samojedens muskulatur i en utstillingsring. Noen dommere sier de kan se hvorvidt en hund er godt muskelsatt i bevegelsene og spensten, men vi foretrekker at de både ser og kjenner. Samojeder uten muskler er en samojed som ikke brukes godt nok til det den skal brukes til. En samojed uten skikkelige muskler kjører ikke slede, trekker ikke på ski, bærer ikke kløv eller går ukeslange fjellturer (som den både fortjener og trenger). Eksteriørdommere bør ikke belønne de som har god muskulatur - det bør være en selvfølge. De bør slå hardere ned på hundene (altså eierne) til de som ikke har det.
Mellomhånd
FCI-standard sier:
Svakt skråstilt.
Se resten av standarden her.
Konsekvensen av avvik fra standard:
Svake mellomhender er et problem på rasen. Svak mellomhånd betyr at buen fra pote til ben er for skrå og dermed blir svært utsatt for press. For lite skråstilt mellomhånd er sjeldent på rasen, både her og i resten av Europa men kan sees på raser som American Akita (de skal ha skarp bue).
Svake mellomhender gjør at hunden blir særlig utsatt når den kløver eller på andre måter belaster skuldre og fremre del av ryggen. Presset på buen blir for stort og det kan oppstå skader, halting og kan gi forkalkninger. Hunden vil også være utsatt dersom den galopperer mye, da slaget på forbena og dermed på mellomhånden blir veldig kraftig.
Vi mener:
Oppdrettere bør ha fokus på dette og ikke doble svake mellomhender. Samojeden er en brukshund som skal tåle stor belastning over lange perioder av gangen. Da trenger de sterke mellomhender. Hunder som har svært svake mellomhender bør ikke kløve tungt.
Høyde
FCI-standard sier:
Godkjent høyde tisper: 50 - 56 cm
Godkjent høyde hannhunder: 57 - 60 cm
Samojeder skal ha kroppslengde som er ca. 5% lenger enn mankehøyde.
Konsekvenser av avvik fra standard:
5% lenger enn mankehøyde vil si at samojeden er nærmere kvadratisk enn de andre polare rasene. Hvorfor er den det og hva skjer hvis den blir betraktelig lenger eller betraktelig kortere enn 5%?
Vi mener litt om vekt:
Våre hannhunder veier og har veid mellom 25-29 kilo. De to på 29 kilo var... litt over standarden høydemessig. De andre er og har vært 58-59 cm høye og er i bruk fysisk hele året, hele livet. Hannhundene har alle sammen tatt distansemerket i gull hvert år siden Norsk Polarhundklubb innførte det (3650 km per år i samlet distanse per hund.). De er med andre ord relativt aktive. Når vi da leser om eiere som skriver på sosiale medier at de har en hannhund på 39 kilo som er 58 cm høy så reagerer vi. I utstillingsringen møter vi ofte hunder som løper seigt og uten spenst fordi de er for tykke. Hunder med HD, svake mellomhender, forkalkninger etc er ekstra utsatte og må holdes i skikkelig god kondisjon. Overvekt vil gjøre eksisterende plager verre og fremskynde plager på svak konstruksjon.
Historikk
Navnet samojed skriver seg fra samojedstammene i nordRussland og Sibir. I de sydlige deler av området brukte de hvite, sorte og brune flerfargede hunder som reindrivere, mens i nord var hundene helt hvite, hadde et mildt temperament og ble brukt som jakt og trekkhunder. De levde sammen med eierne, til og med sov sammen med dem innendørs, og ble brukt som varmekilde. Den britiske zoologen Ernest Kilburn Scott tilbrakte tre måneder blant samojedstammer i 1889. Da han kom tilbake til England hadde han med seg en brun hannvalp som ble kalt ”Sabarka”. Senere importerte han en kremfarget tispe kalt ”Whitey Petchora” fra vestsiden av Uralfjellene og en snøhvit hannhund kalt ”Musti” fra Sibir. Disse få hundene og de som ble tatt med tilbake av polfarere danner stammen for den vestlige samojedhunden. Den første rasestandarden ble skrevet i England i 1909.
Den vakre og trygge
DENS VESEN GIR INNTRYKK AV STYRKE, UTHOLDENHET, SJARME, SMIDIGHET, VERDIGHET OG SELVSIKKERHET.