Rehab av trekkhunder

Tekst: Wiebke Höfers

Plutselig hørte vi et skrik fra hundegården, som ikke sluttet. Når vi kom ut, lå unghunden på 1 år i et hundehus, holdt et ben i en rar stilling og skrek og skrek. Den lokale veterinæren tok røntgen og sa at dette kan hun ikke hjelpe oss med, da bruddet var så alvorlig og fragilt at benet helst ikke skulle røres eller beveges. Vi kjørte 2 timer for å komme til en klinikk som kunne ta seg av hunden og som skulle operere bruddet neste dag. 2 dager senere fikk vi hunden hjem til oss igjen. 

Og det var da det startet, rehabiliteringsprosessen. Jeg ønsker å dele noe av vår erfaring og våre tanker rundt denne prosessen og skrive om hva som er viktig å ha fokus på når man får hjem en skadet hund. Jeg er selv fysioterapeut og har hele min karriere jobbet med rehabilitering av personer som har opplevd store, dramatiske traumer, ofte etter ulykker og i idrett og trafikk. Etter at vi fikk en «rehab hund» i hus, har jeg har lært mye om rehabilitering og opptrening av hund det siste året og har fått anvendt min kunnskap fra «menneskefysioterapi» på hunden vår. Mye er likt i behandling og rehabilitering i begge «artene», men jeg har likevel hatt veldig god nytte av å samarbeide med og få råd hos personer som er utdannet innen fysioterapi, rehabilitering og behandling av hunder.

Dette er en beskrivelse og fortelling av vår erfaring med stor og alvorlig skade på en ung trekkhund og den lange, slitsomme og lærerike rehabiliteringen etterpå. Vi er enda ikke i mål, men ser håp. Dette er altså ikke en "how to rehabilitate your dog", men en personlig beskrivelse med faglige påfyll og noen tips. 

Hva er rehabilitering? Rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkeltes livssituasjon og mål. Formålet er at den som har begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne (www.helsedirektoratet.no). Denne definisjonen er skrevet for mennesker, men jeg tenker den gjelder for både mennesker og hunder (og andre dyr for så vidt). Også for hunden er målet å få bedre bevegelighet, mindre ubehag, styrke skadet eller sliten muskulatur og gjenopprette bedre stillinger i ledd, for å gi hunden tilbake best mulig funksjon og en god livskvalitet.

Rehabiliteringsprosessen blir styrt av skaden, og resultatene er avhengige av den innsatsen vi gjør, hvor godt vi jobber med hunden vår, og så klart hvordan skaden er i utgangspunktet. Og ta dere tid! Ikke stress med å få hunden tilbake denne sesongen, om den har en stor og alvorlig skade. Du vil helst ha hunden din i spannet ditt i mange år, og det tar tid å få en skadet hund tilbake til 100 %. Og innimellom må man kanskje innse at det ikke går å få den tilbake til 100 %. Men først gjør vi alt vi kan for å få den tilbake.

Det viktigste når du har en hund som trenger rehabilitering er at du går til noen som har kompetanse innen rehabilitering, fysioterapi og behandling av hund. Denne personen kan veilede dere og har kompetansen du og hunden din trenger. Jeg har selv mye erfaring og kompetanse innen trening, rehabilitering, hvile, og vet hvor mye tid det tar å trene seg opp igjen. Men jeg fikk i tillegg veldig god hjelp av flere personer, terapeuter med kompetanse innen hundefysioterapi og rehabilitering av hund med mange års erfaring. Ja, det koster penger og tid, men jeg tenker det er bedre å få hjelp av noen som har god erfaring innen det hunden din trenger, enn at du kanskje gjør noe overilt eller hører på noen som ikke har den erfaringen som trengs for å hjelpe hunden din. Det viktigste er jo at hunden din blir så bra som mulig, ikke sant?

Min erfaring hos hund er bruddskade. Men basert på min erfaring som fysioterapeut for personer med omfattende nevrologiske og ortopediske skader, kan jeg si at rehabiliteringen baserer seg stort sett på de samme elementene. 

• Koordinasjon: koordinasjon er prosessen hvor bevegelser i kroppen blir organisert slik at alle elementer som bidrar til bevegelsen jobber riktig og godt sammen, for et effektivt bevegelsesmønster. Koordinasjon er viktig for våre hunder som jobber i trekk og andre aktiviteter som enten skifter raskt retning eller utføres raskt. Vi bør trene koordinasjon fra valpestadiet, ved å gi valpene variert aktivitet, la de løpe mye løs, gjerne i noe ulendt terreng, i skogen, på forskjellige underlag og la de leke med hverandre og andre i samme størrelse. Ved å gi valpen dette fra de kan gå og til de begynner i trekk, så bygger de en god kropp og gode, fleksible muskler, både de store musklene men også de små, enda viktigere, stabiliserende musklene.
• Balanse: balanse er en del av koordinasjonen og betyr evnen til å bevege og stabilisere kroppsdeler slik at kroppen er i likevekt i forhold til tyngdekraften for å unngå å falle.
• Balansen blir trent samtidig som koordinasjonen ved at valpen og hunden får gå på forskjellige underlag, i ulendt terreng, med og uten bånd, med kløv, uten kløv, stå på sten, stubber eller andre små gjenstander, balansere på planker, bruer etc. At hunden løper løs (inngjerdet) eller i langline i ulendt terreng og skogen er god trening for koordinasjon og balanse. Cavaletti er også en fin måte å trene koordinasjon og balanse på. Det samme gjelder trening med balanseputer av forskjellige slag, det finnes både store som krever god kroppskontroll og balanse av hunden, og mindre hvor man trener mer koordinasjon i de små musklene i en bestemt kroppsdel, et forben eller bakben. Det finnes utallige øvelser og stort sett er det bare din fantasi basert på treningsforslag fra oppfølgende terapeut som setter grenser for hva du kan gjøre for å styrke hundens koordinasjon og balanse.
• Styrke: muskelstyrke er evnen en muskel eller en muskelgruppe har for å skape kraft for å utføre en aktivitet. Det finnes flere former for styrke, for våre trekkhunder er den dynamiske, utholdende styrken mest relevant, det vil si å kunne utvikle kraft mange ganger. Vi trener styrke blant annet ved hjelp av å trekke forholdsvis tungt over tid, for eksempel kjetting, dekk, tung vogn, pulk, slede. Trekk i oppoverbakker er også styrketrening for hundene, og det er lurt å gi dem intervalltrening for å trene utholdende styrke. Hundene trener også styrke ved hjelp av forskjellige balanseputer, da fokuserer vi på styrke i enkelte muskelgrupper.
• Utholdenhet: utholdenhet er evnen til å arbeide med relativt høy intensitet over lengre tid, det vil si at hjertet har bedre evne til å pumpe blod og oksygen i kroppen og dermed forsyner musklene bedre slik at de kan yte bedre og lengre.
• Utholdenhet trenes for eksempel ved å trene intervaller og ved å sakte øke den distansen hundene skal gå, alltid tilpasset deres ytelse, slik at hundene ikke blir for utslite på hver økt, men heller kan øke noe etter en passende restitusjonstid.

Høres dette kjent ut? Forhåpentligvis driver vi alle sammen med dette i vår daglige trening av hundene våre, bare at man under rehabilitering må kontrollere både mengde, intensitet og omgivelser tilpasset til det hunden som rehabiliteres trenger. 

Styrke og utholdenhet trener hundene våre så å si automatisk når vi trener de i trekk, så lenge vi bygger opp treningen på en god måte. Ofte er det balanse og koordinasjon, sammen med selektiv styrke (i enkelte muskler som er over- eller underbelastet på grunn av skaden) som trenes under rehabilitering. For hunden gjelder det samme som for mennesker, variert og nok aktivitet er viktig, og en hund som er skadet har behov for god aktivitet med fokus på å bygge opp muskulatur, ledd og sener. Vanntredemølle er et fantastisk hjelpemiddel, hvor hunden får trent alle elementene under veldig kontrollerte omgivelser og med god støtte og veiledning av fagpersoner.

Vår hund er enda ikke tilbake i spannet. Det skyldes mange uheldige omstendigheter. Hun fikk masse metall i benet, som skulle stabilisere bruddet. De første månedene slet vi med at hun hadde betennelse rundt bruddet og metallet. Det førte til at hun haltet og avlastet fordi hun hadde mye smerter. Så treningen ble utsatt. Når betennelsen endelig ga seg og vi kunne begynne med rehabiliteringen, fortsatte hun å halte, bare etter korte gåturer. Det viste seg at en av skruene var løs og at plata de hadde satt inn hindret ankelleddet i bevegelsen. Så en ny operasjon måtte til, for å fjerne alt metallet. Siden da (denne våren) har vi kunnet drive med ordentlig rehabilitering. 

Vi jobber med å bygge opp muskulatur ved hjelp av cavaletti, balanseputer, fit paws, kjettingtrekk, kløvturer og skogsturer. Hun går 1 x i uken på vanntredemølle for å lære seg å bruke muskulaturen riktig igjen, da hun har lært seg en del avlastningsmønster i gangen, som ikke er hensiktsmessige og som kan føre til slitasje senere. I tillegg får hun regelmessig laserbehandling. Nå nylig har vi begynt å løpe og kjøre kickbike sammen, og håpet vårt er at hun kan gå i spannet i vinter.