Som hundeeier er det vår fordømte plikt å behandle hundene våre på en rettferdig og skikkelig måte. Jeg har over tid observert hunder bli behandlet som dritt av egne eiere for så etterpå bli plassert i en prestasjonssetting med krav om å levere. Det provoserer meg mer enn blodtrykket mitt har godt av.
Bakteppe:
Når vi bestemmer oss for å melde på hunden vår i en konkurranse, uansett om det er løp, utstilling, agility, smeller eller rallylydighet, så er det vårt ansvar å sørge for at hunden er klar for alt konkurransen innebærer.
Når vi melder på en konkurranse, krever vi at hunden vår skal prestere. For vår del. For oss. Ikke for dem selv. De gir faen. Sannsynligvis ville veldig mange hunder valgt andre aktiviteter å bruke dagen sin på dersom vi hadde gitt dem valg. For at vi skal kunne kreve prestasjon, må vi
1) Legge grunnlaget for prestasjonen gjennom trening og eksponering
2) Sørge for en trygg setting og vi må være den robuste kompanjongen til hunden
3) Være smarte nok til å reise hjem igjen dersom hunden viser at den ikke er gira på det opplegget vi har fikset.
Når jeg står utenfor en utstillingsring og hører eiere skriker og kjefter på hunden sin fra de kommer til de reiser igjen, struper, klyper og nøkker og drar i bånd så blir jeg helt kvalm. Jeg burde sikkert ignorere det etter så mange år med hund og utstilling, men jeg klarer ikke. Det har vært noen episoder de siste par årene som har vært langt over streken og jeg mener det er helt innafor å snakke om det.
Hvorfor er kjefting og skriking en dårlig idé?
I tillegg til å være både urettferdig og ganske kjipt gjort, er det en svært dårlig idé dersom målet er å få slutt på en spesifikk adferd. Uten å menneskeliggjøre hunders adferd må det være lov å dra paralleller til oss selv;
Dersom du er litt stressa, nervøs, redd eller usikker i en setting... blir du da roligere og tryggere av at noen kommer opp i ansiktet ditt og skriker i ett kava renn eller blir du bare mer usikker og engstelig? Hvis vi legger til at vi som mennesker ikke sitter i bur eller har strupbånd på oss når vi blir skreket til og skjelt ut og dermed kan fjerne oss fra situasjonen, så blir det hele ganske drøyt?