Gonioskopistatistikk

Tekst: Gro Moe-Gumø, Kennel Rajuma

Statistikk 2019-2025 lastes ned som ikke-redigerbare excelfiler:
Gonioskopi samojed 

Som tidligere leder av avlsrådet for samojed i en liten kvinnsalder, har jeg vært tett på arbeidet med rasens helse. Rundt 2017 begynte jeg og min danske samarbeidspartner Gitte Morell i Kennel Cabaka, å reagere på gonioskopiresultatene som ble registrert på samojeder på i Norge og i Danmark. Det vi så, var at samme hund kunne få ulike resultater hos forskjellige øyelysere. Dette skapte en betydelig usikkerhet. Paringer og kombinasjoner vi trodde var trygge, kunne i verste fall være basert på alvorlige feildiagnoser. Ved dobling av slike feil kunne konsekvensen i verste fall bli glaukom – en av de mest smertefulle øyelidelsene en hund kan få. I tillegg til sterke smerter kan sykdommen føre til at hunden blir blind nærmest over natten.

Senere i 2017 startet arbeidet med å kontrollere resultatene nærmere. Ernst Otto Ropstad reiste til Danmark for å dobbeltsjekke resultater sammen med lederen for de danske øyelyserne. Undersøkelsene ble gjort på hunder som nylig var undersøkt av andre øyelysere. I 2018 ble tilsvarende arbeid gjennomført i Norge. Begge gjennomgangene viste at flere hunder som hadde fått diagnosen fri på gonioskopi, i realiteten hadde uttalt.

Samme år ble også det første kjente tilfellet av glaukom hos samojed registrert i Norge. På bakgrunn av dette sendte avlsrådet for samojed en bekymringsmelding til NKK og Øyelysernes forening. Saken ble fulgt opp i 2019, og NKK tok affære med brev til Øyelysernes forening og behandling i Sunnhetsutvalget. I 2020 ble avlsreglene endret slik at gonioskopi skulle gjennomføres hvert tredje år på samojed.

Selv om det kun var registrert ett kjent sykdomstilfelle i Norge, viste statistikken at en relativt høy andel hunder hadde anmerkning på gonioskopi. Dette gjorde avlsarbeidet krevende. Prosjektet ble gjennomført med faglig støtte fra blant andre professor Frode Lingaas og Ernst Otto Ropstad ved NMBU.

Det ble også arrangert faglige samlinger for øyelysere, med mål om å kvalitetssikre diagnostikken og redusere feildiagnoser. Flere norske øyelysere deltok i dette arbeidet. Prosjektet ble senere avsluttet, men har hatt stor betydning for arbeidet med samojedens øyehelse og for avlsarbeidet videre.

Arbeidet med strengere avlsregler og økt kvalitetssikring har også gitt resultater. Diagrammene viser at arbeidet vi startet i 2017–2018, med å oppfordre oppdrettere til å teste avlsdyr og unngå å kombinere hunder med de mest alvorlige funnene, har hatt effekt. Fra 2019 til 2025 har andelen samojeder med resultatet fri økt fra 30 % til 48 %.

Dette har skjedd til tross for at raseklubben i sin tid valgte å godkjenne flere kombinasjoner enn det som var og er øyelysernes anbefaling. Dette ble gjort for å unngå å snevre inn avlsmaterialet for mye og for å sikre genetisk variasjon. I Norge har vi heldigvis bare hatt en håndfull hunder som faktisk har utviklet glaukom – så langt vi kjenner til.

Jeg håper virkelig at oppdretterne fortsatt ser viktigheten av det arbeidet som ble startet, og vil fortsette å teste avlsdyr og oppfordre valpekjøpere til å undersøke sine hunder. Kunnskap er det aller viktigste vi har for å forstå utfordringene og for å kunne gjøre rasen sunnere i fremtiden.