Samojedens helse

Samojeden er en generelt sunn og frisk hunderase som ikke har ekstreme helsefarlige trekk. Det er naturligvis noen tilstander og sykdommer som vår rase er plaget med også, eller som er viktig når det gjelder hvordan hunden skal/kan brukes til trekk, kløv etc. Her er noen av dem.

Varme og hundeblåser
På grunn av sin pels, størrelse og sitt energinivå, er samojeden mottakelig for varme- og fuktighetsrelaterte helseproblemer. Det er derfor viktig å unngå situasjoner der hunden kan bli overopphetet. Unghunder kan ofte overanstrenge seg i varmen og bør beskyttes for dette ved at du følger med på hundens energibruk og begrenser fysisk aktivitet i den verste varmen.

Pass på at samojeden din har passende ventilasjon, en kjølig plass å ligge i de varmeste timene på dagen, vann og skygge. Det kan være en god løsning å legge et vått håndkle over hunden og/eller væte under buken. Kjølematter kan også brukes. Dette fås kjøpt i dyrebutikker landet over. Dette kjøler hunden ned og gjør det mer komfortabelt i sommervarmen. Vi blåser alltid gutta med hundeblåser hvis de har blitt våte (og møkkete.. da ligger dritten igjen utendørs i stedet for i sofaen). Det finnes mange gode hundeblåsere på markedet. Blåsing av samojeden har flere positive effekter; det er veldig enkelt å holde hunden ren og hvit, man minsker risikoen for våteksem og den er uunnværlig under røyteperioden.

Allergi og arvelige/antatt arvelige hudsykdommer
Zink-responsiv dermatose
Sykdommen er bevist arvelig og er kjent hos polarhunder. Opptaksmekanismen for zink er defekt og hunden utvikler seborre.

Atopisk dermatitt
Denne allergitypen er også arvelig. Type allergener som kan gi en atopisk reaksjon er blant annet husstøv, pollen, midd og epitel fra mennesker og dyr.
Allergener kan påvirke hundens forsvarssystem slik at det dannes spesifikke antistoffer. Symptomene på atopisk dermatitt er kløe. Spesielt kløe i hode, labber, hals og armhuler. De fleste hunder som er arvelig disponert for slikt allergier vise sykdomstegn før fylte tre år. Behandling vi bestå av allergimedisiner og injeksjoner av små mengder av de allergener hunden reagerer på. Behandlingen er langvarig og kostbar. Dersom hunden har atopisk dermatitt bør dette tas med i betraktning dersom hunden skal brukes i avl.

Fôrallergi
Denne type allergi er ikke påvist arvelig, men senere undersøkelser tyder på en polygenetisk nedarving.
Fôrallergi kan gi kløe og symptomer i mage og tarmkanal. Hunden kan også få elveblest og pigmentforandringer dersom den er allergisk mot ulike typer fôr. Det finner en rekke fôr på markedet i dag som er tilpasset hypersensitive og allergiske hunder. Det er viktig at all endring av fôr for allergiske hunder skjer i samsvar med veterinær.

Osteocondrose (OCD)/Artrose (AA)
Osteochondrose er svikt i den enchondrale forbeining, altså svikt i prosessen som omdanner brusk til beinvev under veksten. Mellomstore og store raser er mest berørt av denne lidelsen. Når det blir kontakt mellom beinvevet og leddbrusken, fører dette til smerte og halthet hos hunden. Artrose er kroniske forandringer i og rundt et ledd. Symptomene starter som oftest når hunden er fra fire til åtte måneder. Det er viktig å huske pÅ at hunder som har OCD eller liknende tilstander som unghund vil kunne utvikle artrose uten å halte. Sykdommene vil kunne bli mer fremtredende når hunden blir eldre.
Røntgen av albueledd, skulderledd, kneledd og haseledd, samt kliniske undersøkelser kan brukes til å stille diagnosen OCD. Som regel anbefaler veterinærer å operere dersom en slik diagnose har blitt stilt. Når det gjelder AA kan ikke denne sykdommen vanligvis behandles. Sykdommen vil vedvare, men smerter og halthet kan variere periodevis. Det er utført undersøkelser i Sverige, Norge og England som viser at artrose og OCD i albueledd kan være arvelig betinget. Dette bør tas hensyn til når hunden skal vurderes som avlsdyr.

Hofteleddsdysplasi (HD)
Hofteleddsdysplasi (HD) er en progressiv, degenerativ leddsykdom som er svÊre vanlig, særlig hos store hunderaser. HD rangeres fra mild grad som ikke har synlig effekt på hunden, til svært sterk grad der hunden er så hemmet at den må avlives. Sykdommen har arvelige og genetiske faktorer. Men det er også miljøfaktorer som spiller inn. Miljøfaktorer som overbelastning i ung alder etc kan være med på å fremskynde og synliggjøre symptomene. I Norge er det den NKK som står for avlesning av HD-røntgen. Hunden skal undersøkes av veterinær som tar røntgen av hoftene. Denne undersøkelsen kan gjøres fra hunden er ett år, men for de store rasene anbefales det å vente til de er minimum 16 mnd. Dersom man tar r¯ntgen av hoftene for tidlig kan man risikere å få et dårligere resultat enn hvis man venter til hunden er mer ”satt” i ledd og muskler. I Norge rangeres HD-graden fra A til E. A og B betyr at hunden er HD-fri, C er mild grad og så videre. Hunder som har C-hofter eller dårligere skal ikke avles på. Faren for å viderefære HD er stor siden sykdommen i stor grad er genetisk og arvelig.
HD hos samojeden regnes til å være middels utbredt og til å være av stor betydning for rasen, da samojeden er en brukshund.

Insekter og orm
Flått/skaumann
Samojeden har to lag med pels. Underull og overhår. Det betyr at det ikke alltid er så enkelt å få øye på småkryp i pelsen, på tross av at pelsen er hvit. Flått eller skaumann er et stort problem for hunder om sommeren, særlig på sør- og østlandet. Det finnes noen midler for å forhindre flåttbitt. Flåtthalsbånd og Expot er to gode alternativer, men her brukes flåttpillen Bravecto. Den har holdt gutta totalt frie for flått i tre år nå! Det er viktig å være obs på at flåttbitt kan medføre alvorlig sykdom dersom det ikke blir oppdaget. Flåtten sprer flere bakterie- og virussykdommer som Lyme borreliose og anaplasmose (tidl. Ehrlichiose). Sjekk hunden regelmessig for flått som sommeren. Regelmessig børsting/kamming øker sjansen for å oppdage de små monstrene i tide.

Huggorm
Huggorm er ikke spesielt farlig for mennesker (så lenge man ikke er allergisk). Men for hunder er et huggormbitt alvorlig. Dersom hunden din blir bitt av en huggorm er det viktig at den kommer til veterinær så raskt som mulig. Det er en god idé å ha med seg kortisontabletter/kulltabletter på tur. De gir man hunden så raskt som mulig etter bittet, men er IKKE erstatning for veterinærbesøk. Dosen er 1-2 mg per kilo hund. Hunden skal holdes i ro etter huggormbitt. Det betyr at du kanskje må bære samojeden din et godt stykke. Lær derfor hunden å godta å bli båret. Det vil lette situasjonen for både deg og hunden. Brannmannløft er enkleste måten å bære en samojed på:)
Symptomene på huggormbitt er, i følge Nøtterøy Dyreklinikk, magesmerter, kvalme, hevelser (disse kan ramme andre steder på kroppen enn bare på selve bittstedet), luftveisproblemer og svimmelhet.

Fordøyelse og immunforsvar
En forholdsvis nyutviklet test, Thyrpoid testing, er en enkel blodprøve for å oppdage symptomer på fordøyelsesproblemer og svakheter ved samojedens immunforsvar. Ingen av disse problemene er imidlertid utbredt hos samojeden og det er ikke påvist alvorlig immunsvikt eller alvorlige fordøyelsesproblemer hos rasen i Norge.

Kjønnsbundet muskeldystrofi
Denne sykdommen er observert hos ett samojedkull i Norge. Symptomene er oppkast, stivhet i gange og dårlig fylde i muskler og viser seg allerede når hunden er to-tre måneder gammel. All tverrstripet muskulatur er affisert, inkludert spiserørets. Det betyr at hunden etter kort tid er helt avmagret. Denne sykdommen er arvelig, kjønnsbundet (x-kromosomet) og recessivt. Tispene kan altså være bærere av sykdommen, men kun hanner utvikler sykdommen. Hunder som, ved hjelp av blodprøve som viser forhøyde muskelenzymer, viser seg å vÊre bærere av muskeldystrofi skal ikke brukes i avl.

Persisterende Ductus Arteriosus (PDA)
PDA er den mest vanlige medfødte hjertefeilen på hund. PDA er påvist hos samojeden og har polygenetisk arvegang. PDA er betegnelsen på en feil i lukkeprosessen av det korte, spesialiserte blodkaret ductus arteriosus. Symptomer på PDA er åndenød og dårlig vektøkning. PDA kan behandles kirurgisk, men hunder med moderat eller kraftig PDA får som regel hjertesvikt før fylte tre år.
Undersøkelser viser at sykdommen forekommer dobbelt så ofte hos tisper som hos hanner. Sykdommen blir mer alvorlig dess flere avkom med defekten en hund har. Derfor skal ikke hunder med PDA benyttes som avlsdyr.

Øye
Autoriserte øyelysere anbefaler følgende tester for samojeden:
Samojeden er relativt utsatt for katarakt (grå stær). Grå stær kan forårsake blindhet hos hunden. Alle samojeder over ett år bør derfor testes for katarakt. Dette gjøres gjennom øyelysning. Det er smertefritt for hunden og utføres på 20 minutter. I tillegg til å sjekke for katarakt, bør samojeden også sjekkes for gonioskopi (øyevinkler). Dersom man har en samojed med trange iridocornealvinkler skal denne parres med hunder med normale vinkler. Katarakt finnes i flere varianter (bakre polkatarakt, utviklingskatarakt/gammelmannskatarat og kortikal katarakt).
Det har oppstått en situasjon med feildiagnostisering på laminae (tidligere occlusio) i Norge. Laminae kan gi glaukom, en svært smertefull øyesykdom som gir blindhet. Dette er en sykdom som har dukket opp samojeden nå og som det settes store ressurser fra Norsk Polarhundklubb inn på å få bukt med.

Det er en del andre øyeproblemer som kan oppstå hos samojeden;
Entropion/ektropion (nedre øyelokk vender henholdsvis innover eller utover). Feilstilte øyehår distichiasis (ekstra hår på øyelokksranden) trichiasis (hår som vokser inn mot øyeeplet). Forandringene kan være uni- eller bilaterale og beskrives og graderes i mild, moderat og uttalt. Hunder med ekstreme rasetrekk (uttalte forandringer) som ikke er forenlige med sunnhet skal ikke brukes i avl. Hunder med milde og moderate forandringer kan brukes, men skal parres med hunder fri for lidelsen. Hunder med moderate forandringer skal parres med hunder fri for lidelsen.
Avlsdyr skal øyelyses senest ett år før parring så lenge de brukes i avl. Øvrige hunder undersøkes når de er ett år gamle, gjerne også når de er fire og syv år gamle. Den første øyeundersøkelsen bør inneholde gonioskopi.

Progressiv retinal atrofi (PRA)
PRA er en sykdom som angriper synscellene i øynenes netthinner. Dersom denne sykdommen påvises skal individet, individets avkom og foreldre ikke brukes i avl. PRA sjekkes samtidig med vanlig øyelysning.Det er ikke påvist PRA hos samojeder i Norge. Man kan teste for sykdommen ved å ta en gentest. Testen koster 1 500,- hos veterinær.

Kilder
Pam Barbe, 2007
Gro Moe-Gumø, 2008, 2019
Veterinær Inge Engeland, Telemark Dyreklinikk, 2013
Nøtterøy Dyreklinikk, 2006
Petter Heim, seminar 2007
Jorun Grøndalen, Hund, avl og helse, 1991
Ivar Vollset, Hund, avl og helse, 1991
John Presthus, Hund, avl og helse, 1991
Astrid Indrebø, Hund, avl og helse, 2015