Den første som dro – Maar

NUCH Rajumas Akira Maar (10492/07)

 

«Markavokteren», «Kongen», «Skogvokteren», «Høvdingen» – kjært barn har mange navn. Og kjært barn var han. For meg i særdeleshet. Men også for de fleste andre som han møtte på sin ferd gjennom land og strand og fjell og skog og mark. Han var opphavet til denne sidens slagord: «Samojeden – verdens vakreste brukshund» og han hadde venner over hele verden som fulgte hans eskapader og faenskap  🙂

Maar var min første samojed. Han var læremesteren og mentoren min, han var humørsprederen og utfordringen. En dritkul fyr med svært så selvstendige meninger om alt. En hund etter min smak.

I 2015 krysset Maar Norge med meg og C. Han var sterk, spenstig og med en livsglede som smittet på oss andre når det røynet på. Maar var en usedvanlig tursmart hund. Han visste når han måtte vente, hvilken sten han måtte hoppe på slik at jeg også kom meg over (på tross av at han nok ble litt lite imponert over sitt menneskes manglende motorikk), han fant ALLTID stier og veier når vi rotet oss bort. Friluftslivet mitt startet for alvor med Maar.

Da Maar var fire år skadet han seg stygt. Han løp ned en skråning dekket med løv, satte ene benet fast mellom to stener og vred hele benet rundt. Selv med opptrening og alskens greier ble han aldri helt bra igjen. Jeg håper jeg klarte å gi Maar det livet han fortjente og at han satte pris på all offentlig eksponering:) Maar ble bare ni år gammel. En hund jeg aldri kommer til å glemme. Han har bare et valpekull etter seg, men han har satt spor i mange samojedhjerter.

Størst av alt er kjærligheten. Takk for turen, Maar ❤