Han som dro

NUCH Rajumas Akira Maar
«Markavokteren», «Kongen», «Skogvokteren», «Høvdingen» – kjært barn har mange navn. Og kjært barn var han. For meg i særdeleshet. Men også for de fleste andre som han møtte på sin ferd gjennom land og strand og fjell og skog og mark.

Maar var min første samojed. Han var læremesteren og mentoren min, han var humørsprederen og utfordringen. En dritkul fyr med svært så selvstendige meninger om alt. En hund etter min smak.
I 2015 krysset Maar Norge med meg og C. Han var sterk, spenstig og med en livsglede som smittet på oss andre når det røynet på. Takk for turen, Maar ❤

Da Maar var fire år skadet han seg stygt. Han løp ned en skråning dekket med løv, satte ene benet fast mellom to stener og vred hele benet rundt. Selv med opptrening og alskens greier ble han aldri helt bra igjen. Maar ble bare ni år gammel. En hund jeg aldri kommer til å glemme. Han har bare et valpekull etter seg, men han har satt spor i mange samojedhjerter.

Størst av alt er kjærligheten.