Blog

I rettferdighetens navn

Det er ikke naturlig for hunder å kjøre bil, sitte på trikk, stå bundet utenfor en butikk, være alene, bli eksponert for alt vi mennesker synes er den mest naturlige ting i verden. Men hundene våre må takle en del av dette allikevel. Det hadde vært best for hundene om vi tilpasset oss dem kanskje, men det er nok slik at det fungerer motsatt. Men vi kan gjøre tilpasningen enklere. Og være mer rettferdige.

Vi leser mye på sosiale medier og andre steder om hunder med ulike problemer. Og enkelte av problemene kan eskalere på en slik måte at det får fatale konsekvenser. Både for hund, eier, andre hunder og andre mennesker. Er det noe vi kan gjøre for å unngå at slike ting skjer? Eller i det minste minske risikoen? Ja, vi tror at rettferdig tilvending, aktivisering, språkforståelse og litt kunnskap om adferd vil hjelpe en hel del. Og ikke minst – forståelse av at enkelte ting må trenes på hele hundens liv. Eller vedlikeholdes i det minste.

Hunder er individer. Akkurat som oss. Det er forskjeller innen samme kull, samme linjer, samme oppdretter etc. Det må vi ta høyde for i treningen. Vi kan ikke behandle alle hunder likt. Å finne riktig forsterker, den enkelte hunds avreageringsmønster og stressterskel er viktige ingredienser i arbeidet med å få en hund som håndterer sin egen, og vår, hverdag.

Dersom oppdretteren har gjort en god jobb med sosialisering de første 8-10 ukene vil arbeidet med miljøtrening etc være langt enklere. Men det betyr ikke at vi ikke må vedlikeholde og utvide. Ei heller betyr det at dersom hunden fikk lite sosialisering som valp så er det kjørt (selv om det er veldig viktig å ikke undervurdere oppdretterens jobb og ansvar her). Oppdretteren har ansvaret for hunden i 8-10 uker. Eieren har ansvaret i 10-14 år. Så det bør være mulig å trene på hverdagslivet uansett.

Noen konkrete tips:
Hjemme alene
– Start ikke før valpen har blitt trygg i sine omgivelser, med lyder etc.
– Start rolig og med korte tidsintervaller.
– Varier intervallene gjennom treningsperioden. Ikke bare utvid.
– Vær rolig når du kommer hjem. Da slipper hunden å bygge opp forventninger til lek og styr når du kommer tilbake.
– Gi hunden tyggeben eller annet den kan ha mens du er borte. Tygging er beroligende.
– Sett på radioen når du går.
– Vi er alle sterke motstandere av å bruke bur som oppbevaringssted hjemme. Tren og jobb i stedet for å plassere hunden i bur! Ingen av oss har bur andre steder enn i bil!

Miljøtrening
– Start rett etter valpen har blitt trygg i hjemlige omgivelser
– Korte økter i starten. Det er veldig mange inntrykk for en liten tass.
– Gjør det hyggelig. Ikke kjeft eller tving hunden til å lukte/se/hilse. – La den oppdage verden i eget tempo.
– Bruk godbiter. Belønning fungerer både på hunder og mennesker.
– Varier stedene, tidsintervallene og forstyrrelsene.
– Ha god tid. La hunden bestemme litt tempo og ikke lag stressituasjoner. Ditt stress smitter over.
– Ikke vær flau! Innimellom vil hundene våre bjeffe. Offentlig. Det er ikke farlig, flaut eller pinlig. Du har en hund, ikke en robot.

Urettferdige konkreter
– Ta en hund som har svært lite omgang med andre hunder med på utstilling i en hall med 2500 andre hunder.
– Ta med en hund som ikke er vant til høye lyder og store folkemengder med på torget 17. mai.
– Binde en hund ute på samlinger e.l. med masse andre hunder dersom hunden er usikker. Den mister en av to valgmuligheter, nemlig flight. Da er det bare fight igjen.
– Forvente at hunden går pent i halsbånd helt av seg selv, på tross av at den aldri har hatt på seg annet enn sele.
– All kjeftbruk og fysisk avstraffelse (som slag, spark, kasting av gjenstander, legge i bakken etc) på usikker adferd. Dersom hunden utagerer vil den ikke bli roligere av å bli påført smerte. Tvert i mot.
– Forvente at hunden skal bære 50% av egen kroppsvekt i kløven. Prøv selv da vel.
– Forvente at hunden skal mestre alt like bra på steder med masse forstyrreslser som den gjør på stuegulvet. Alt må trenes og utvides med gradvis tilnærming.

Andre typiske urettferdige situasjoner
Introduksjon av nye flokkmedlemmer er en klassiker. Det er ikke alltid man ønsker (eller har tålmodighet til) å vente med å bygge opp en hundeflokk av en gitt størrelse. Da er det et par ting som kan være lurt å tenke på. Det enkleste og beste, i våre øyne, er å anskaffe seg en valp i stedet for en voksen hund. Men dersom man ønsker å kjøpe en voksen hund, bør man sjekke følgende på forhånd:
– Har hunden hatt det bra?
– Hva er årsaken til at eierne ønsker å omplassere den?
– Hvordan fungerer den med andre hunder?
– Har den hatt fysiske plager eller adferdsendringer?
– Hva er back-upløsningen dersom det ikke fungerer med den nye hunden hos dere?
Dersom man får tilfredsstillende svar på dette og bestemmer seg for å anskaffe en voksen hund som skal passe inn i den eksisterende flokken (eller med én annen for den sakens skyld), så skylder vi hundene våre rettferdig introduksjon. Vi kan ikke forvente at en hund vi ikke kjenner verken fortid eller nåtid hos, skal uten problemer fungere sammen med resten. Vi må være rettferdige. Møte mellom eksisterende og ny bør være på nøytral grunn. Gå en tur i bånd i første omgang. Sjekk stemningen mellom dem. Og vær bevisst på hvem av hundene dere støtter som «sjef». Vi kan hjelpe til og vi kan forebygge. Det skylder vi hundene. Både de/den som bor der fra før og den nye.

Så, har vi kanskje aldri vært urettferdig mot våre hunder? Oioioi – joda. Mange, mange ganger. Hver gang vi utsatte dem for flooding, første gang Charmy var med på bytur og ingen hadde tenkt på at det var 1. mai og vi havnet midt i arbeidertoget på Karl Johan. Han er fortsatt ikke sånn dødsglad i korps. Første gangen vi prøvde drag på Maar tok vi på han et eldgammelt komtedrag og bare tredde ned over hodet hans (nå gikk jo det veldig bra, men det er ikke vår fortjeneste) og så videre og så videre. Men jo mer vi leser, lytter, trener og lærer, dess mindre urettferdige ting gjør vi. Og aller viktigst – bevisstheten rundt dette har blitt mye større med årene. Heldigvis.

Vi har hunder for vår egen del. Vi ønsker at de skal fungere i den hverdagen vi lever i. Da skylder vi dem å hjelpe til og ikke være urettferdige. Dette handler ikke om å være pølsetante eller dumsnill eller dårlig leder. Tvert i mot. Godt lederskap skaper trygge medarbeidere. Og trygge hunder. Det handler egentlig bare om sunn fornuft og litt medhundelighet.

Medhjelpere og innspill til denne: Gro Moe-Gumø (Kennel Rajuma) og Lise Pedersen Rånes (Kennel Chief of Iroquoise)

Puberteten er HÆRLI!

Jaja. Så var det den tiden igjen da. Pub’en. Den som varer i ett års tid.. Første tegn på hannhunder er at de løfter på benet når de tisser. Så går det slag i slag… Totalt anarki i skallen, ingen hjemme og all trening ser ut til å ha blitt borte fra frontallappen.

Charmy var utrolig enkel også i puberteten, så må si jeg hadde glemt litt hvordan det var. Men når det først slår inn, er det bare å puste 15 ekstra ganger hver gang. Jeg pleier å true Imre med at han blir til en lue hvis han ikke hører etter. Funker seff ikke. Noen ganger roper jeg tilbake. Funker seff ikke. Jeg gir han time-out i gangen. Funker seff ikke. Lokker med godbiter og margben. Funker litt. Så da får det bli sånn:D Heldigvis går det over. En eller annen gang.

Puberteten gir seg ikke så veldig utslag i hverdagen her i marka. Eneste han har å geare seg opp over her, er sau. Og det har blitt mye bedre i løpet av sommeren. Det bor tross alt fire-fem familier under låvebrua vår, så han får relativt ok med mengdetrening på det. Men når vi er ute blant folk og hunder – da er det julaften. Særlig når vi er på utstilling. Og det er vi innimellom. Sosialt, fin trening og hyggelig for mor også. Han har imidlertid fått en vane/uvane med å være helt på nett UTENFOR ringen. Da er han koblet på og rolig og fin. Jeg aner fred og ingen fare og så BÆM! Når vi kommer inn i ringen og skal løpe… da er det fest. Kenguru, leking med bånd, galopp og full stas. Foreløpig har dommerne ment det bare er livsglede, så får vi håpe livsgleden dempes en liten smule etterhvert.

Damer har han selvsagt oppdaget og har nå blitt en stalker av rang. Alle skal få.. Ikke noe forskjell på verken rase, størrelse, farge eller fasong. En og annen kastrert hannhund kan også gjerne få litt hvis han vil. Makan!

Men jeg vet det roer seg. Før eller siden. Helst før ❤

Sjekkliste for valpekjøpere

  • Ikke bruk sosiale medier som retningslinje. Det er ikke på nett man finner ut hvordan folk egentlig er, hvordan valpene er eller hvordan oppdretters hundehold er.
  • Se på foreldredyrene der det lar seg gjøre. Oppdrettere som ikke lar deg møte mamman er ikke et godt tegn.
  • Still spørsmål om egenskaper og hva oppdretteren legger vekt på når de velger avlsdyr.
  • Har du tenkt gjennom hva det betyr å kjøpe en polar brukshund? Hva det krever av deg som eier? Vær sikker på at du kan gi hunden det aktive livet den fortjener.
  • Bruker oppdretteren selv hundene sine (kløv, trekk, tur, friluftsliv), slik at hun/han kan stå inne for at avlsdyrene har de egenskapene som er ønskelig (gemytt, pelskvalitet, poter, etc)?
  • Ikke la deg blende av verken utstillingsresultater eller løpsresultater. Gjør skikkelig research.
  • Er tispen oppdretterens egen eller bor den til daglig hos andre? Spør og grav litt. For det vesentlige er at tispa er trygg der den føder og oppdrar valpene sine. Utrygg tispe kan gi utrygge valper.
  • Det er ikke frekt å be om referanser eller snakke med andre som har kjøpt valp av oppdretteren. De seriøse oppdretterne vil se på dette som et godt tegn og en indikasjon på at valpekjøperne er nøye og seriøse folk.
  • Se på forholdene der hundene bor.
  • Valpene skal være preget for det livet hunden skal ha hos sin nye eier
  • Les litt på DogWeb for å finne ut om sykdomshistorie, hvor mange kull tispen har hatt etc.
  • Besøk flere oppdrettere slik at du har et sammenlikningsgrunnlag.
  • Spør om eventuelle tilleggskontrakter. Noen oppdrettere presenterer tilleggskontrakter ved henting av valp som kan oppleves som urimelige. Det kan være gratis bruk av hannhund, kull på tispevalpen etc. Avklar dette på forhånd (gjerne skriftlig i form av mail) slik at du ikke føler deg presset til å skrive under noe som du kan komme til angre på senere.
  • Dersom du vurderer å skrive under på en kontrakt om avlsrettigheter og liknende: husk at forutsetningene kan endre seg. Derfor bør du være ytterst varsom med å skrive under på slike kontrakter med mindre du kjenner oppdretteren godt eller vedkommende har gode referanser på liknende avtaler.
  • Sjekk at valpene blir registrerte hos NKK. Man bør ikke betale mer enn halv pris for ikke-registrerte valper!
  • Vær kresen, bruk tid og gjør hjemmeleksen. Og husk at størst ikke alltid er best.

Avl og oppdrett av samojed

Av: Tone-Lise Vilje, Lise Pedersen Rånes og Gro Moe-Gumø

Oppsummering
De fleste oppdrettere av hunder i Norge er skikkelig folk. De tar sitt ansvar på alvor og avler på friske individer med god fysisk og mental helse, de har ikke flere valpekull enn det som er forsvarlig i forhold til pregning og de har ikke flere avlsdyr enn de klarer å stimulere godt nok både fysisk og psykisk.

Men det finnes oppdrettere som har kortsiktig profitt, prestisje og anerkjennelse som hovedmål for oppdrettet uten å tenke nevneverdig på velferden til verken avlsdyr eller avkom. Vi skal se litt nærmere på hva som driver slike oppdrettere og argumentere for at de strider både mot folks normale oppfatning av dyrevelferd og mot NKKs reglement for de etiske retningslinjer for avl og oppdrett.

Innledning
Denne artikkelen er bygget opp etter artikler og bøker om avl og oppdrett. Fagstoffet er i hovedsak hentet fra artikler i bøkene Genetikk, avl og oppdrett og Hund, avl og helse. En del av stoffet er hentet fra nettsteder. De er ikke brukt ukritisk og det er gjort arbeid i å være selektiv og kritisk når stoff er hentet fra private nettsider.

Meningene i denne artikkelen er våre personlige meninger og reflekterer ikke nødvendigvis synet til personer og institusjoner det er naturlig å sette oss i sammenheng med. Meningene er basert på personlig observasjon, erfaring som oppdrettere, hundeiere, valpekjøpere, litteratur og uttalelser fra ulikt hold.

Valpekjøpere har ansvar
”Driver valpefabrikk.”
Et uttrykk man skal være forsiktig med å bruke og misbruke. Ikke mange i Norge driver valpefabrikk tror og håper vi. Når det er sagt, finnes det flusst av oppdrettere som har mange kull i løpet av et år, flere kull på en gang og som avler helt utenfor raseklubbens anbefalte avlsregler eller NKKs regelverk. Det gjelder på mange raser, også på samojed.

Det avles på syke hunder, det avles på hunder ingen vet om er syke fordi de ikke er sjekket, det avles på utagerende hunder, det avles på redde hunder og på hunder som aldri har trukket verken på ski eller med slede, båret kløv eller vært i fysisk bruk.

En av hovedårsakene til at slike oppdrettere kan holde på med sitt, er at folk fortsetter å kjøpe valp der. Det er mange som ønsker seg samojed for tiden. Det ser vi både på antall registrerte hunder og på antall omplasseringshunder på Finn.no… Folk er utålmodige og det er viktigere å få en valp NÅ enn å gjøre grundig research.

En trist utvikling synes vi.

Det er valpekjøpere som sitter med nøkkelen til etisk forsvarlig oppdrett. Ved å være kresne, sjekke referanser, være tydelige på hvorfor de ønsker seg en polar brukshund og ved å være tålmodige så vil valpekjøperne kunne stoppe oppdrettere som driver uforsvarlig.

Men hva er forsvarlig og en uforsvarlig oppdretter? Vi forsøker å svare.

Hovedoppgaven til oppdretter
Som medlem av NKK, forpliktet som oppdretter til å fremme utviklingen av de enkelte hunderaser, av fysisk og psykisk sunne hunder, typeriktige, funksjonelle og sosialt veltilpassede hunder (Indrebø et.al, 2005). Med andre ord: Oppdrettere skal sørge for Å opprettholde og utvikle en rase i positiv retning og sørge for at de beste avlsdyrene får flere avkom enn resten (selv de beste bør imidlertid ikke få for mange da det vil gjøre avlsbasen for liten). Hvordan gjør man det?

Frode Lingaas presenterer følgende punkter som gangen i avlsarbeid (Indrebø et.al., 2005):

  • Definisjon av avlsmålet, inklusive vektlegging av de enkelte egenskapene
  • Systematisk registrering av alle egenskaper i avlsmålet
  • Beregning av genetiske parametere, dvs i første omgang arvbarheter og genetiske sammenhenger mellom ulike egenskaper
  • Valp av avlsopplegg (linjeavl, innavl eller utavl)
  • Rangering av individer
  • Seleksjon

Astrid Indrebø er veterinær fagsjef i NKK med doktorgrad i obstetrikk i tillegg til å være en meget erfaren oppdretter. Hun taler sterkt for at oppdrettere har basale kunnskaper om genetikk og rasen man skal avle på. Etter egen erfaring og litt research må vi si det er flere oppdrettere som ikke har disse basalkunnskapene. Noen oppdretter har rett og slett skremmende lite kunnskap om de mest elementære ting når det gjelder både genetikk, pregning og trening.

Hvordan velge riktig avlsdyr?
Å velge avlsdyr må være en møysommelig prosess. Man skal finne et individ (forutsatt at man har et bra avlsdyr i eget oppdrett som fyller de nødvendige kravene), som har et upåklagelig gemytt. Hunder med temperamentsrpoblemer skal IKKE brukes i avl. Forskning viser at mentale egenskaper, både positive og negative, er svært arvelig betinget (Indrebø, 1997).

For vår rase, samojeden, skal også hunden over tid ha vist seg som en god brukshund. God pels, evne og vilje til å bære og trekke, tåle lange distanser over lang tid og ha poter som tåler belastning i all slags vær og på alle slags føreforhold. For å finne ut av om hunden har disse egenskapene, må oppdretterne faktisk BRUKE egne hunder.. Der ser vi store forskjeller blant oppdrettere av vår rase.

Når det gjelder gemytt finnes det ikke noe klare parametere på hva som er et godt og dårlig gemytt. Man kan benytte ulike mentaltester for å få en pekepinn, men det er viktig å huske at gemyttet ikke bare kan, men i noen tilfeller skal, variere fra rase til rase (Sundgren, 2004). Man skal finne et avlsdyr som er helt frisk. Dette er selvsagt helt ufravikelig. Oppdrettere har derfor et ansvar for å være ærlige om eget avlsdyr, være åpen om testresultater og i tillegg sjekke historikken til det avlsdyret oppdretter ønsker å bruke.

Kroniske lidelser utelukker hunden som avlsdyr. Det kan være allergier, hudproblemer, immunforsvarsproblemer etc.

I tillegg til de tre foregående kriteriene skal avlsdyret være etter FCI-standard eksteriørmessig, den skal inneha rasens bruksegenskaper og bevege seg sunt og effektivt.

Å velge avlsdyr er altså en komplisert jobb som krever både kunnskap, innsikt og bruk av sunn fornuft. Dersom man mangler de basale kunnskapene beskrevet overfor vil man ikke være i stand til å foreta utvelgelsen på best mulig måte. Det er ikke sånn at trenger å bruke en hund som avlsdyr selv om individet ikke har HD eller katarakt. Det er altså mange flere kriterier som skal legges til grunn. Å være champion (det være seg innen utstilling, lydighet, IPO, RIK, agility, trekk, jakt etc) gjør ikke hunden automatisk til et egnet avlsdyr. Man bør ikke se seg blind på resultater alene.

Etikk og moral
I NKKs etiske retningslinjer står det blant annet (omskrevet ordlyd, ikke endret betydning):

  • Oppdrettere har ansvaret for at hundene vokser opp i et godt miljø og får den mentale og fysiske treningen de trenger for å ha et lykkelig liv
  • Valpene skal ha riktig stell og omsorg fra de er født. De skal ha det rent, de skal ha ro, riktig fór og de skal preges
  • I tillegg er det oppdretters ansvar å vurdere valpekjøpere og informere disse om rasen, eventuelt pelsstell, hvor mye trening de trenger, forsikringer etc.
  • Oppdretteren skal også være tilgjengelig for råd og veiledning etter valpen er levert. I følge disse retningslinjene har altså oppdretteren et ansvar også etter at valpen har forlatt redet!

De fleste samojedeiere i Norge har hunden som frilufts- og familiehund. De går turer, snørekjører, kjører slede, sykler og går i fjellet med kløv. Stadig flere går på kurs og kanskje trener litt lydighet og andre sporter for moro skyld. Det er de færreste som kjøper hund utelukkende for én aktivitet. Å selge tur- og familiehunder medfører en del plikter.

Selger du valpene som tur- og familiehunder bør du blant annet:

  • Sørge for at valpene er kjent med lyder, lukter, bevegelser etc fra mennesker
  • Valpene bør bo inne hos oppdretteren. Siden disse hundene selges som familiehunder er det unaturlig og uheldig at de, i pregningsperioden, bor utendørs uten særlig kontakt med mennesker. De skal selvsagt være ute og bli kjent med utemiljø, men valper som bor inne med mennesker får det beste utgangspunktet i livet
  • Sosialisere dem. Gjerne gjøre valpene kjent med å kjøre bil, bade, bli børstet og klippet klør på
  • Informere om hvor viktig de første 12-16 ukene er for en valp. Det som skjer i denne perioden har stor, kanskje til og meg avgjørende, betydning for hundens senere liv

Ta på dem. Familiehunder bør være vant til menneskelig berøring.

Konklusjon/oppsummering
Å være oppdretter av hund er et enormt ansvar. Ikke alle er det ansvaret bevisst. Kunnskap, erfaring, utdanning og genuin interesse bør være en forutsetning for å drive avl på hund. Tilgjengeligheten på kunnskap er stor at ingen burde skylde kunnskapsløsheten på manglende tilgjengelighet.

Vi blir provoserte når oppdrettere tenker mer på prestisje, status, penger og sløyfer, enn på rasens beste. Når de velger et avlsdyr ut i fra geografisk tilgjengelighet, rene utstillingsresultater eller ikke setter seg nøye inn i kombinasjonsmuligheter eller historikk.  Et valpekull skal alltid være et positivt tilskudd til rasen. Tenk på det før man planlegger nye nøster.

Så; kjære oppdretter:

Ikke ha som mål å bli en størst mulig oppdretter – ha som mål å bli en best mulig en.

FOTO: Ronny Bugtene

#alltidute (også med småttebolle)

This is the excerpt for your very first post.

Lille Imre (16 uker) er en veldig kul og gøyal fyr. Han er ikke like rolig og mild som C, men han er veldig trygg og uredd for absolutt alt og alle som kommer hans vei. Og så har jeg, for første gang, fått en som er dritglad i mat! Det gjør alt så meget enklere. Lettere å trene, lettere å få kontakt, lettere å lære inn de tingene vi synes er viktig og dessverre også litt mindre lett å kontrollere vekten. Vi løser det ved å trekke fra godbiter, griseører og kjekser fra fôret, slik at han ikke blir feit. Valpechubby er sikkert søtt, men særlig bra for valpens fysikk er det ikke.

2017-08-06 13.39.04-1

Vi har valgt å droppe valpekurs denne gangen, rett og slett på grunn av hverdagslogistikken. Generelt anbefaler jeg alle å gå på valpekurs, men det er ikke alltid tiden strekker til. Så vi gjør det på en litt annen måte.

Hva er det så lille Imre trenger å lære? Han trenger å lære de tingene som viktige i VÅR hverdag. Andre valper trenger å lære andre ting, og det er lurt å tilpasse læringen til det hunden trenger å kunne. Først «must know», så «nice to know». Noen ting er riktignok likt uansett:

  • Kontakt (med god kontakt kan vi trene hva vi vil senere)
  • Ro
  • Kontakt under forstyrrelser
  • Språk (trenger å henge med andre hunder, av ulik størrelse, begge kjønn og av alle aldre)
  • Være med (Imre er med på cafe, på jobb, på møter, på trikk, på tog – overalt)
  • Fysisk mestring og kroppskontroll i terreng

For oss som er litt på tur innimellom, er det viktig at han roer seg i og utenfor telt, at han skjønner at teltduken ikke er gnagemateriale, at han ikke kan pisse INNE i teltet og sånt.. Det er viktig at han blir trygg på å krysse små bekker og elver, at han forstår hvordan han skal navigere i krongete skogterreng og at det er lurt å hvile når mor tar av seg sekken. Så det trener vi på.

Til nå har veslemann vært med på telttur på Dovre sammen med 25 andre polarhunder, vært en helg i Jotunheimen, vært med på workshoper og kaffeslabras, hatt playdates med andre valper, vært på overnatting uten meg og C, vært på utstilling som tilskuer og heiagjeng, ligget ute noen netter i Nordmarka og vært i parker rundt om i Oslo.
På alle steder og i alle settinger er det kontakt vi trener. Jeg belønner all frivillig kontakt i starten og så utvider vi det både i forhold til type forstyrrelser og lengden på kontakten. I tillegg til kontakt, er det innkalling vi har som fokusområde. Her, som i hverdagen ellers, får jeg veldig god hjelp av C (egentlig er det C som er hundetreneren av oss to ass). C kommer på innkalling selv under rimelig store forstyrrelser (unntaket er ekorn og lemen..) og da følger småttebolle på. C er i det hele tatt en fantastisk oppdrager, men det blir en egen bloggpost.

2017-09-24 08.59.43

Valpetiden er dritslitsom. Når jeg sitter med kunde i telefonen, C kjefter fordi Imre er dust og jeg har glemt å fjerne den lua som gjerne blir leke – da kjenner jeg meg passe satt ut. Ut 100 ganger om dagen i starten, ikke noe trappegåing, ligge på madrass i stuen for å komme seg kjapt ut om natten (det varte heldigvis bare to netter – etter det så sov han til 06:30. PUH!), lære seg bæsjemønster, vaksiner, ormkurer og faens styr. Det er styr. Og så er det veldig, veldig moro:)

The best is yet to come.