The show must go on

NUCH NJV18 NordJV18 DJV18 Rajumas Imre of Frenchy har brukt 2019 i løypa, på fjellet, i skogen, i byen, på kløvturer og i utstillingsringen. Vi skal skrive mye mer om «Prosjekt 2019» senere i uken, men jeg kjenner litt på stoltheten til hundemammahjertet når jeg oppsummerer året til nå.

Løp:
Nr. 1 i tospannklassen med beste tid totalt av alle og trekkhundcert!

Kløv:
Bronsetest bestått
Sølvtest bestått
Gulltest gjennomføres om to uker.

Som venstresvingsjarmør:
NKK BØ – BIR (cert og CACIB)
NKK BØ – BIR (cert og NordCert)
Samojedspesial – BIM og Beste hund sammenlagt løp + utstilling (med cert både på utstilling og løp)
NKK Kristiansand – BIM (med cert og CACIB)
NKK Bergen – BIR, BIG3 (med cert og NordCert)
NP hovedutstilling – BIM (med cert)
NKK Ålesund – 2 BHK 🙂
NKK Ålesund – BIR (med cert og NordCert)
NKK Melsomvik – 3 BHK 🙂
NKK Trondheim – BIR, BIG 3 og Norsk Utstillingschampion (med cert og CACIB)
NKK Lillehammer – BIM (med CACIB)
Etter disse utstillingene ble Imre Årets mestvinnende samojed i Norsk Kennel Klubb med 31 poeng ❤

Han stilte ikke i Orre, Fauske eller i Harstad. På Dogs4All ble det to 2BHK (med res NordCert og res CACIB).

Bak resultatene ligger det en litt lang og kanskje litt interessant historie. Den holder vi på å skrive nå. Der vil det takkes alle de som takkes skal. Men allerede her vil jeg rette en stor takk til oppdretter, medeier og venninne Gro Moe-Gumø i Kennel Rajuma for å gi meg Imre og for å støtte oss når det trengs. 🥂

En stor takk til superhandler og venn Alex Lund i Kennel Kifani. Han er mer opptatt av samspill, treningsglede og samarbeid enn av kortsiktige resultater. Noe som har smittet over på oss. I tillegg er han og Marianne Lund hovedårsaken til at mor i huset har fått et nytt syn på hva man kan og BØR bruke utstillinger til. Vi gleder oss til fortsettelsen ⭐️

En stor takk til Lise Pedersen Rånes i Kennel Chief of Iroquoise for hundeprat året rundt og for å låne meg juvelen og råskinnet Talisa. Vi gleder oss veldig til neste år❤️

Øvelse gjør mester

Friluftsliv er nyte og yte i perfekt harmoni.

Vi trener til langtur! Litt usikker på hvilken langtur enda, da vi har litt ulike varianter å velge mellom. Felles for dem er at de alle er over 400 km og da trengs det trening. For å bli god i noe, må man gjøre mye av det man skal bli god i. Dersom man skal bli god til å gå, så må man gå mye. Det er lett. Men når turene varer over lang tid, er ikke gåturer nok for å bli sterk og utholdende nok, verken for hund eller eier. Og jeg er definitivt i en alder der ALT er ferskvare. :O

Jeg skriver treningsdagbok hver uke og planen vi følger er sånn omtrent denne:
Dag 1:
Hurtighetsdrag på sykkel.
Det betyr intervaller i full speed med pauser i mellom. Årsaken til at vi kjører intervaller, er at Imre ikke skal bli lei. Han skal stoppe når han har det som gøyest og være ivrig på å spinne igang igjen. Bygger hurtige muskelfibre og spenst.
Våre intervaller: 8x 8 (åtte minutter fullt trøkk, 8 min rolig. Dette gjentas åtte ganger), så 4×4 og 2×2 med samme prinsipp.
Langtur i ulendt terreng
Ulendt og kuppert terreng er det både mye av i Nordmarka og på de turene vi har lyst til å gå. Sti og vei er topp det, men det krever enda mer balanse, motorikk og ikke minst navigeringsforståelse å gå off-trail. Så vi surrer rundt i området her, mye i naturvernområdet ved Spålen og på Oppkuven for å få trening på dette. I tillegg er det veldig fin bonding mellom Imre og meg, fordi slike turer krever samarbeid.

Dag 2:
Rolig tur på sti
I tilegg til doturer og kveldsturer har vi en lenger tur hver dag. Det tror, i alle fall håper, jeg alle samojeder får. Da pakker vi en liten sekk, tar gjerne middagen utendørs og går noen faste runder. Rundene er fra 9 til 19 km, alt ettersom hvor mye jeg har å gjøre på jobb:)

Dag 3:
Styrketrening
Styrketrening gjør vi mye med kløving. Kløving skal gjøres gradvis og forsiktig, men er en svært god styrkeøvelse når hunden blir vant til og trent nok til å bære litt. Jeg har aldri mer enn 25% av Imres vekt i kløven når vi går langturer. Det er mer enn nok. For å være solidarisk og få svært nødvendig trening selv så går jeg disse turene med storsekken for å gjøre hofter og rygg vant til den igjen. Turene her varierer mellom 6 og 15 km. Et alternativ og supplement til kløving, er å la hunden trekke kjetting eller dekk. Det kommer vi til å starte med i november.

Dag 4:
Som dag 2, og så legger vi inn litt turtrening samtidig. Retningskommandoer, gå bak meg i bratte bakker etc. Alt som jeg mener Imre trenger å vite for at vi skal ha det fett sammen på tur og jeg ikke skal slå meg mer enn høyst nødvendig:)

Dag 5:
Utholdenhet med langtur på sykkel/ski
Utholdenhetsturene er egentlig mer for meg enn for Imre. Han er allerede utholdende nok til å gå langt flere dager i strekk, men jeg er ikke det:) Vi sykler rolig (trav eller pass) en runde på 32 km. Fra Sandungskalven der vi bor, opp Daltjuven, videre til Gjerdingen. Så tar vi tilbake forbi Katnosa og ned til Sandungen Gård og hjem. Flott tur som er kuppert, men ikke hjertestans-bratt verken opp eller ned.
På vinteren kjører vi det samme på ski. Både snørekjører og kjører med slede. De turene har vi tatt i marka til nå, men i år blir det nok mye langtrening på Øyerfjell på hytta. Fantastisk løypenett som skapt for lange fine turer med litt fart ❤

Dag 6 og 7
Som dag to. Vi er ute lenge, men går ikke nødvendigvis så langt. Mye kos, litt snusing og lange pauser. Hviledager trenger ikke å være inaktive dager, IMO.

Vi trener litt utstilling i tillegg, men ellers blir det lite av lydighet og rally og smeller og sånn moro. Vi prioriterer å bruke tid på det vi trenger å bli gode på. Kanskje vil prioriteringene endre seg over tid, men det tviler jeg egentlig på 😀

 

Verdens beste turkompis

Samojeden er en polar brukshund som er perfekt konstruert for svært aktivt friluftsliv hele året. Fjellturer, kløving, sledekjøring/snørekjøring, sykkel – alt tenkes kan. Det er stort sett eierne som er samojedens begrensning, ikke den selv.

Når man velger en rase som samojed, så kommer det med noen konsekvenser – man blir i kick-ass bra form selv da. Det er stas:) Imre er en aldeles fortreffelig turkompis. Han trekker jevnt og ikke i hurra-intervaller som Maar eller som Charmy som nektet å trekke noe som helst :O. Han går i bra tempo og med stram line hele tiden. Etter to år med turer, begynner han å bli det jeg kaller tursmart. Tursmart betyr at han forstår når han må vente, når han kan hoppe, når han må finne alternative ruter, når han skal finne sti, hvordan komme seg tilbake rundt et tre etter å ha snurret seg inn en par-tre runder og slike ting. Nå begynner det meste å sitte uten at jeg trenger å gi kommandoer eller mase. For mye av poenget med å gå alene med samojeden sin i skog, mark og på fjell er jo stillheten. Ikke lyden av egen stemme som roper BAK eller STÅ eller VENT eller HELVETE DA. Bare hypotetiske eksempler selvsagt..

I sommer har Imre og jeg hatt noen fantastiske turer sammen og vi har faktisk hatt over 12 km i snitt per dag på tur fra juni til nå. Det er jeg veldig fornøyd med. Noen turer er lange og uten pause, andre er surreturer etter sopp eller bær, sykkelturer med bånn vreng eller jevne, fine fjellturer. I tillegg har vi overnattet en del ute, både i telt, i køye og uten noen ting. Det jeg sitter igjen med av inntrykk etter denne sommeren, er hvor mye turene og opplevelsene betyr for samholdet og båndet oss i mellom. Det er helt unik bonding å være ute sammen, mestre sammen, lære sammen og oppleve sammen. Vi har blitt et team. Et jævla bra team ❤

I hovedsak har vi holdt oss hjemme i Nordmarka med alt den har å tilby av vakker natur, krevende terreng, ro og fred. Men vi har vært en del på hytta på Øyerfjell og virkelig oppdaget hvor fint det er der også. Et fjellområde jeg bare har forbundet med vinteraktiviteter tidligere, men kan anbefales på det sterkeste også om sommeren. Mye får-i-kål som vandrer rundt der, men sterke kroker, sterk kjernemuskulatur (på eier) og ekstra strikk i sekken så går det fint 😀 En av de beste tingene med å henge på Øyerfjell er at det foreløpig er veldig få folk der. Noe vi setter pris på, sære som vi er.

Beste turtipset i Nordmarka i sommer:
Sykkel fra Sørkedalen, følg veien fra Åmot og ta av andre vei til venstre etter Kringla. Sykle opp Styggedalen helt til enden av veien. Der starter stien rundt Spålen. Det er IKKE en trillesti. Bratt, kronglete og en del naturlige hindringer, da dette er naturvernområdet. Vis hensyn til naturen her (og overalt ellers i grunn), men nyt alle de små leirplassene og lysningene med utsikt over Spålen. Stien går helt rundt og tilbake til start. Da er det digg for bena å sette seg på sykkelen og trille tilbake til Sørkedalen.

Beste turtipset på Øyerfjell i sommer:
De fleste turene gitt vi fra hytta på Mosetertoppen, men den fineste gikk vi fra Pellestova. Parkering for bil og sykkel på Pellestova og mulighet for proviantering ved behov. Stien starter rett nedenfor hotellet og det er skiltet godt hele veien. Brede, fine stier, flotte vann og etterhvert blir det litt utsikt og. Følg skiltene til Reinsfjellet, opp og over ryggen og ned igjen på andre siden. Etter et par hundre meter på kjip grusvei, ta stien til venstre mot Kriksfjell. Denne stien fører deg opp på topp nummer to for dagen og utsikten er veldig behagelig for øynene. Bølgete, frodig terreng og med Hornsjøen og Reinsvannet glitrende i det nære. Ned igjen fra Kriksfjell og ta så til venstre ved første stiskille. Den stien fører deg opp på Hitfjellet og da er det bare å følge ryggen hele veien til igjen til Pellestova. Etter 24 km i fjellet – unn deg en pizza før du reiser hjem:)

GOD TUR!

Hundevennlige DNT-hytter (og noen andre og)

Jeg ønsket meg en slags oversikt over hvilke DNT-hytter som hadde hunderom eller var tilrettelagt for hund. Mange elsker å gå i fjellet, men er ikke så begeistret for teltlivet, og da er det flott å kunne ha hunden med på hytter i stedet. Hyttene som er med her har egne hunderom eller buer for hund/eier. Steder der hundene kan ligge i bur i vedskjul etc er ikke med her. Det får bli en annen liste fra andre en annen gang:) Det finnes også en rekke hytter fra Statskog og sikringsbuer fra jeger- og fiskeforeninger som tillater hund (se inatur.no). Sjekk området du ønsker å gå i og statskog.no for mer informasjon.

Jeg har ikke besøkt alle disse hyttene selv. Informasjonen kommer fra turelskende polarhundfolk på siden vår på Facebook: https://www.facebook.com/verdensvakrestebrukshund og fra turguider med polarhunder i DNT. Tusen takk for all hjelp i vår digitale dugnad!

Et tips uansett, er å sjekke med hytta før man drar. Det er endringer i eierskap, rehabilitering og andre faktorer som kan gjøre at fasilitetene endres.

Hyttene er kategorisert etter fjellområder så godt det har latt seg gjøre.

Ut på tur med polarhund i den norske fjellheimen! Kos dere og GOD TUR ❤

Ryfylkeheiene:
Jonstølen: https://ut.no/hytte/101154/jonstlen
Skåpet: https://ut.no/hytte/101186/skapet
Kvitlen: https://ut.no/hytte/101185/kvitlen
Haukeliseter: https://ut.no/hytte/10660/haukeliseter-fjellstue
Stranddalen: https://ut.no/hytte/10743/stranddalen-turisthytte
Lysefjorden: https://ut.no/hytte/101055/lysefjorden-turisthytte
Blåfjellenden: https://ut.no/hytte/101028/blafjellenden
Heibergtunet: https://ut.no/hytte/101033/heibergtunet-storevatn
Holmavatn: https://ut.no/hytte/101054/holmavatn
Hovatn: https://ut.no/hytte/101034/hovatn
Krossvatn: https://ut.no/hytte/101051/krossvatn
Langavatn: https://ut.no/hytte/101037/langavatn
Storsteinen: https://ut.no/hytte/101045/storsteinen
Sandsa: https://ut.no/hytte/101040/sandsa
Sandvatn: https://ut.no/hytte/101042/sandvatn
Tomanssbu: https://ut.no/hytte/101048/tomannsbu
Vassdalstjørn: https://ut.no/hytte/101050/vassdalstjrn
Viglesdalen: https://ut.no/hytte/101052/viglesdalen

Blefjell/Veggli/Skrim:
Eriksbu: https://ut.no/hytte/10515/eriksbu
Sigridsbu: https://ut.no/hytte/10516/sigridsbu
Sveinsbu: https://ut.no/hytte/10517/sveinsbu
Øvre Fjellstul: https://ut.no/hytte/101389/vre-fjellstul
Selsli: https://ut.no/hytte/10486/selsli
Pråmvika: https://ut.no/hytte/101296/pramvika
Sørmyrseter: https://ut.no/hytte/10558/srmyrseter

Rondane:
Bjørnhollia: https://ut.no/hytte/101110/bjrnhollia
Rondvassbu: https://ut.no/hytte/101111/rondvassbu
Øvre Dørålseter: https://ut.no/hytte/10962/vre-dralseter
Nedre Dørålseter: https://ut.no/hytte/101130/nedre-dralseter-turisthytte
Grimsdalshytta: https://ut.no/hytte/10494/grimsdalshytta

Lofoten/Vesterålen/Hinnøya:
Håkonsbu: https://ut.no/hytte/10959/haakonsbu
Snytindhytta: https://ut.no/hytte/10430/snytindhytta
Guvåghytta: https://ut.no/hytte/10441/guvaghytta

Hardangervidda:
Solheimstulen: https://ut.no/hytte/101062/solheimstulen-turisthytte
Mårbu: https://ut.no/hytte/10744/marbu-turisthytte
Rauhellern: https://ut.no/hytte/10745/rauhelleren
Heinseter: https://ut.no/hytte/10876/heinseter
Kalhovd: https://ut.no/hytte/10627/kalhovd-turisthytte
Mogen: https://ut.no/hytte/10746/mogen-turisthytte
Krækkja: https://ut.no/hytte/101064/krkkja
Halne: https://ut.no/hytte/101073/halne-fjellstugu
Sandhaug: https://ut.no/hytte/10495/sandhaug
Besso: https://ut.no/hytte/101068/besso

Skarvheimen:
Geiterygghytta: https://ut.no/hytte/10808/geiterygghytta
Steinbergdalshytta: https://ut.no/hytte/101004/steinbergdalshytta
Østerbø: https://ut.no/hytte/101099/sterb-fjellstove

Sylane:
Ramsjøhytta: https://ut.no/hytte/10475/ramsjhytta
Blåhammarstugan: https://ut.no/hytte/10480/blahammarens-fjallstation
Storerikvollen: https://ut.no/hytte/10683/storerikvollen
Nedalshytta: https://ut.no/hytte/10679/nedalshytta

Saltfjellet/Svartisen:
Lurfjellhytta: https://ut.no/hytte/10448/lurfjellhytta

Indre Troms:
Dividalshytta: https://ut.no/hytte/10659/dividalshytta
Altevasshytta: https://ut.no/hytte/10390/altevasshytta
Vuomahytta: https://ut.no/hytte/10389/vuomahytta
Rostahytta: https://ut.no/hytte/101061/rostahytta
Dærtahytta: https://ut.no/hytte/101118/drtahytta
Gappohytta: https://ut.no/hytte/101114/gappohytta
Goldahytta: https://ut.no/hytte/101113/goldahytta
Nedrefosshytta: https://ut.no/hytte/10388/nedrefosshytta

Ytre Troms:
Ringvassbu: https://ut.no/hytte/10553/ringvassbu

Norefjell/Eggedalsfjellet:
Høgevarde gammel: https://ut.no/hytte/10258/hgevarde-gamle
Høgevarde ny: https://ut.no/hytte/101266/hgevarde-nye

Tafjordfjella:
Pyttbua: https://ut.no/hytte/10546/pyttbua

Vikerfjell/Vassfaret:
Fønhuskoia: https://ut.no/hytte/10509/fnhuskoia
Tjuenborgkoia: https://ut.no/hytte/10262/tjuenborgkoia
Storekrakkoia: https://ut.no/hytte/101108/storekrakkoia
Buvasskoia: https://ut.no/hytte/10461/buvasskoia

Lifjell:
Himingsjå: https://ut.no/hytte/101279/himingsja

Austheiene:
Berdalsbu: https://ut.no/hytte/10465/berdalsbu
Tjørnbrotbu: https://ut.no/hytte/10382/tjrnbrotbu
Grunnetjørnsbu: https://ut.no/hytte/10384/grunnetjrnsbu
Granbustøyl: https://ut.no/hytte/10380/granbustyl
Nutevasshytta: https://ut.no/hytte/101127/nutevasshytta
Nystøyl: https://ut.no/hytte/10586/nystyl
Hovstøyl: https://ut.no/hytte/10585/hovstyl
Mjåvasshytta: https://ut.no/hytte/10587/mjavasshytta
Hengeltjørnloftet: https://ut.no/hytte/10626/hengeltjrnloftet

Femundsmarka:
Svukuriset: https://svukuriset.dnt.no/
Ellefsplass: https://ut.no/hytte/10831/ellefsplass
Røvollen: https://ut.no/hytte/101375/rvollen

Dovre:
Hjerkinn: https://ut.no/hytte/10904/hjerkinn-fjellstue
Reinheim: https://ut.no/hytte/10918/reinheim
Åmotsdalshytta: https://ut.no/hytte/101147/amotdalshytta
Grøvudalshytta: https://ut.no/hytte/10796/grvudalshytta
Raubergshytta: https://ut.no/hytte/10798/raubergshytta

Breheimen:
Navarsete: https://ut.no/hytte/10719/navarsete
Nørdstedalseter: https://ut.no/hytte/10496/nrdstedalseter

Jotunheimen:
Torfinnsbu: https://ut.no/hytte/10915/torfinnsbu
Tyinholmen: https://ut.no/hytte/101376/tyinholmen-hyfjellsstuer
Yksendalsbu: https://ut.no/hytte/10715/yksendalsbu
Thomashelleren: https://ut.no/hytte/10714/tomashelleren
Olavsbu: https://ut.no/hytte/10713/olavsbu
Glitterheim: https://ut.no/hytte/10583/glitterheim
Fondsbu: https://ut.no/hytte/10580/fondsbu
Fanaråken: https://ut.no/hytte/10941/fannarakhytta
Gjendesheim: https://ut.no/hytte/10604/gjendesheim

Setesdal Vesthei:
Stavskar: https://ut.no/hytte/101124/stavskar-i-setesdal-vesthei
Bossbu: https://ut.no/hytte/101117/bossbu-i-setesdal-vesthei
Svartenut: https://ut.no/hytte/101125/svartenut-i-setesdal-vesthei

Trollheimen:
Gjevilvasshytta: https://ut.no/hytte/10966/gjevilvasshytta
Jøldalshytta: https://ut.no/hytte/10975/jldalshytta
Vassendsetra: https://ut.no/hytte/10799/vassendsetra
Trollheimshytta: https://ut.no/hytte/10919/trollheimshytta
Ramsjøen: https://ut.no/hytte/1086/ramssjen
Kårvatn: https://ut.no/hytte/10802/karvatn
Hevertjønna: https://ut.no/hytte/1084/hevertjnna
Damtjønna: https://ut.no/hytte/1083/damtjnna
Bårdsgarden: https://ut.no/hytte/10513/bardsgarden
Innerdalshytta: https://ut.no/hytte/10940/innerdalshytta

Listen vil oppdateres etterhvert og i mellomtiden ønsker jeg alle polarhundfolk en RIKTIG GOD TUR! 

 

 

 

 

 

Riktig betyr ikke enkelt

Det aller verste med å ha samojed, er å si farvel. Jeg har gutta mine som fullverdige familiemedlemmer og savnet etter hunder vi mister blir deretter.

16. april, midt i påsken, måtte jeg ta den jævlig lange veien til veterinæren for å si ha det til min bestevenn gjennom ni år. Ni år er ingen alder for en samojed som er frisk og smertefri. Det er bare alt for tidlig. Men det er alltid for tidlig å miste sin bestevenn. Charmy var ikke bare min hund, men hele familiens hund. Der Maar var bare min og hørte på absolutt ingen andre, var Charmy bestis med alle! Kjæresten min har ligget i skje med C i åresvis og de har løpt mange turer i marka og gått milevis på ski.

Charmy var terapihund for hele familien og han lindret mange vondter i sitt liv. Derfor var det et vanskelig, men riktig valg å lindre hans vondter nå når de hadde blitt for store. Vi må alltid gjøre det som er best for hundene våre. Alltid. Uansett hvor vondt det gjør og hvor vanskelig det er.

Hundene våre legger sine liv i hendene våre. Vi skylder dem å gi dem beste livet, men også å vite når det er over. Selv om det verker som faen i hele kroppen, river i hjertet og gjør oss grenseløst triste. Vi skylder dem det.

Nå har Charmy forhåpentligvis funnet storebror Maar, løper litt halvhjertet etter ekorn, men mest av alt sitter han sannsynligvis et sted og lukter på blomstene. Eller løpetisper.

Til Charmy – tusen takk for turen ❤

Kløving

Kløving er både god trening og god hjelp på turer. Sekken blir mer levelig når gutta kan bære sin egen mat på langturer👏

Som på alle andre områder, er det mange meninger og mye synsing om hvilken kløv som er best, hvor tungt hunden kan bære og hvordan den pakkes best mulig.

Her er mine tips (og meninger):

Q: Hva slags kløv skal jeg velge?
A: Velg kløv etter hva du skal bruke den til. Trenger ikke dyr og formsydd kløv for at bikkja skal bære avis, brød og en Smil fra butikken hver lørdag! 😀 Da holder det med en enkel kløv med små vesker. Skal du på langturer i ulendt terreng med mye vekt – da er det viktig med skikkelig utstyr.
Vår anbefaling til lange turer og hyppig bruk; Togokløv fra Seleverkstedet.

Q: Hvor mye vekt kan hunden bære?
A: Det avhenger av ulike faktorer; treningsgrunnlag, generell helsetilstand, terreng etc. Noen sier hundene bærer 50% av egen kroppsvekt… dem om det. Anbefaler dem å prøve å bære sekk på 50% av egen kroppsvekt over tid og i bratte stigninger…😱💪🤦‍♀️ Jan Reinertsen har gjort systematiske målinger på pulsen til hunder med kløv. Anbefaler å lese litt om det.
Vår anbefaling; start med lite vekt og litt volum, øk gradvis og bruk tid. Maks vekt mener vi er 25-35% av hundens egen kroppsvekt.

Q: Hvordan skal kløven pakkes?
A: Som vi pakker egen sekk. Det tyngste skal nederst og inn mot hundens kropp, i tillegg til å legge det lengst frem i kløven. Tyngden og belastningen skal ligge på fremparten, ikke på ryggen. Pass på at det er likevekt i veskene. Juster underveis.

Dette var tre av de vanligste spørsmålene vi får om kløving. Håper det var til nytte🙏🏼❤️

Lykke til og riktig god tur⛺️⛰

Foto: Birgitte Andresen📹

I rettferdighetens navn

Det er ikke naturlig for hunder å kjøre bil, sitte på trikk, stå bundet utenfor en butikk, være alene, bli eksponert for alt vi mennesker synes er den mest naturlige ting i verden. Men hundene våre må takle en del av dette allikevel. Det hadde vært best for hundene om vi tilpasset oss dem kanskje, men det er nok slik at det fungerer motsatt. Men vi kan gjøre tilpasningen enklere. Og være mer rettferdige.

Vi leser mye på sosiale medier og andre steder om hunder med ulike problemer. Og enkelte av problemene kan eskalere på en slik måte at det får fatale konsekvenser. Både for hund, eier, andre hunder og andre mennesker. Er det noe vi kan gjøre for å unngå at slike ting skjer? Eller i det minste minske risikoen? Ja, vi tror at rettferdig tilvending, aktivisering, språkforståelse og litt kunnskap om adferd vil hjelpe en hel del. Og ikke minst – forståelse av at enkelte ting må trenes på hele hundens liv. Eller vedlikeholdes i det minste.

Hunder er individer. Akkurat som oss. Det er forskjeller innen samme kull, samme linjer, samme oppdretter etc. Det må vi ta høyde for i treningen. Vi kan ikke behandle alle hunder likt. Å finne riktig forsterker, den enkelte hunds avreageringsmønster og stressterskel er viktige ingredienser i arbeidet med å få en hund som håndterer sin egen, og vår, hverdag.

Dersom oppdretteren har gjort en god jobb med sosialisering de første 8-10 ukene vil arbeidet med miljøtrening etc være langt enklere. Men det betyr ikke at vi ikke må vedlikeholde og utvide. Ei heller betyr det at dersom hunden fikk lite sosialisering som valp så er det kjørt (selv om det er veldig viktig å ikke undervurdere oppdretterens jobb og ansvar her). Oppdretteren har ansvaret for hunden i 8-10 uker. Eieren har ansvaret i 10-14 år. Så det bør være mulig å trene på hverdagslivet uansett.

Noen konkrete tips:
Hjemme alene
– Start ikke før valpen har blitt trygg i sine omgivelser, med lyder etc.
– Start rolig og med korte tidsintervaller.
– Varier intervallene gjennom treningsperioden. Ikke bare utvid.
– Vær rolig når du kommer hjem. Da slipper hunden å bygge opp forventninger til lek og styr når du kommer tilbake.
– Gi hunden tyggeben eller annet den kan ha mens du er borte. Tygging er beroligende.
– Sett på radioen når du går.
– Vi er alle sterke motstandere av å bruke bur som oppbevaringssted hjemme. Tren og jobb i stedet for å plassere hunden i bur! Ingen av oss har bur andre steder enn i bil!

Miljøtrening
– Start rett etter valpen har blitt trygg i hjemlige omgivelser
– Korte økter i starten. Det er veldig mange inntrykk for en liten tass.
– Gjør det hyggelig. Ikke kjeft eller tving hunden til å lukte/se/hilse. – La den oppdage verden i eget tempo.
– Bruk godbiter. Belønning fungerer både på hunder og mennesker.
– Varier stedene, tidsintervallene og forstyrrelsene.
– Ha god tid. La hunden bestemme litt tempo og ikke lag stressituasjoner. Ditt stress smitter over.
– Ikke vær flau! Innimellom vil hundene våre bjeffe. Offentlig. Det er ikke farlig, flaut eller pinlig. Du har en hund, ikke en robot.

Urettferdige konkreter
– Ta en hund som har svært lite omgang med andre hunder med på utstilling i en hall med 2500 andre hunder.
– Ta med en hund som ikke er vant til høye lyder og store folkemengder med på torget 17. mai.
– Binde en hund ute på samlinger e.l. med masse andre hunder dersom hunden er usikker. Den mister en av to valgmuligheter, nemlig flight. Da er det bare fight igjen.
– Forvente at hunden går pent i halsbånd helt av seg selv, på tross av at den aldri har hatt på seg annet enn sele.
– All kjeftbruk og fysisk avstraffelse (som slag, spark, kasting av gjenstander, legge i bakken etc) på usikker adferd. Dersom hunden utagerer vil den ikke bli roligere av å bli påført smerte. Tvert i mot.
– Forvente at hunden skal bære 50% av egen kroppsvekt i kløven. Prøv selv da vel.
– Forvente at hunden skal mestre alt like bra på steder med masse forstyrreslser som den gjør på stuegulvet. Alt må trenes og utvides med gradvis tilnærming.

Andre typiske urettferdige situasjoner
Introduksjon av nye flokkmedlemmer er en klassiker. Det er ikke alltid man ønsker (eller har tålmodighet til) å vente med å bygge opp en hundeflokk av en gitt størrelse. Da er det et par ting som kan være lurt å tenke på. Det enkleste og beste, i våre øyne, er å anskaffe seg en valp i stedet for en voksen hund. Men dersom man ønsker å kjøpe en voksen hund, bør man sjekke følgende på forhånd:
– Har hunden hatt det bra?
– Hva er årsaken til at eierne ønsker å omplassere den?
– Hvordan fungerer den med andre hunder?
– Har den hatt fysiske plager eller adferdsendringer?
– Hva er back-upløsningen dersom det ikke fungerer med den nye hunden hos dere?
Dersom man får tilfredsstillende svar på dette og bestemmer seg for å anskaffe en voksen hund som skal passe inn i den eksisterende flokken (eller med én annen for den sakens skyld), så skylder vi hundene våre rettferdig introduksjon. Vi kan ikke forvente at en hund vi ikke kjenner verken fortid eller nåtid hos, skal uten problemer fungere sammen med resten. Vi må være rettferdige. Møte mellom eksisterende og ny bør være på nøytral grunn. Gå en tur i bånd i første omgang. Sjekk stemningen mellom dem. Og vær bevisst på hvem av hundene dere støtter som «sjef». Vi kan hjelpe til og vi kan forebygge. Det skylder vi hundene. Både de/den som bor der fra før og den nye.

Så, har vi kanskje aldri vært urettferdig mot våre hunder? Oioioi – joda. Mange, mange ganger. Hver gang vi utsatte dem for flooding, første gang Charmy var med på bytur og ingen hadde tenkt på at det var 1. mai og vi havnet midt i arbeidertoget på Karl Johan. Han er fortsatt ikke sånn dødsglad i korps. Første gangen vi prøvde drag på Maar tok vi på han et eldgammelt komtedrag og bare tredde ned over hodet hans (nå gikk jo det veldig bra, men det er ikke vår fortjeneste) og så videre og så videre. Men jo mer vi leser, lytter, trener og lærer, dess mindre urettferdige ting gjør vi. Og aller viktigst – bevisstheten rundt dette har blitt mye større med årene. Heldigvis.

Vi har hunder for vår egen del. Vi ønsker at de skal fungere i den hverdagen vi lever i. Da skylder vi dem å hjelpe til og ikke være urettferdige. Dette handler ikke om å være pølsetante eller dumsnill eller dårlig leder. Tvert i mot. Godt lederskap skaper trygge medarbeidere. Og trygge hunder. Det handler egentlig bare om sunn fornuft og litt medhundelighet.

Medhjelpere og innspill til denne: Gro Moe-Gumø (Kennel Rajuma) og Lise Pedersen Rånes (Kennel Chief of Iroquoise)