Hannhunder og avl

Oppdrettere av samojedhund har naturligvis gjerne flest tisper i heimen. Det er engang sånn at tispene føder valpene og har omsorgen for dem frem til de forlater oppdretters trygge havn og skal bevege seg ut i verden sammen med en god og aktiv valpekjøper! Men valpene blir ikke unnfanget som hos jomfru Maria. Det trengs en hannhund 🙂 Hva er vårt ansvar som hannhundeier i avlssammenheng? Og hva kan vi gjøre for å sørge for at nye samojedvalper er et godt tilskudd til rasen? 

For å starte med det som for meg er åpenbart: Hannhundeier har et like stort ansvar som oppdretter/tispeeier når det gjelder vurderinger om hunden er avlsmateriale eller ikke. Når oppdretter bruker egne hannhunder eller hannhunder oppdretter har på sameie/fôr så bør sameier/fôrvert ha mye å si i forhold til om hunden egner seg til å avles på eller ikke. Dette gjelder selvsagt også oppdretter med tisper på sameie/fôr! Helseresultater er èn ting, daglig samvær og observasjoner i forhold til ikke-registrerte helseproblemer, særlig gemytt, arbeidslyst etc noe helt annet. Jeg ikke er nødvendigvis tilhenger av å bruke bare egne hannhunder heller, da det i utgangspunktet er den beste 50% av populasjonen som bør avles på. Tviler på om oppdrettere sitter på den beste halvparten selv… Man skal pare med den hannhunden som utfyller tispen best, ikke den som er billigst eller lettest tilgjengelig.
Dersom den beste er oppdretters egen – no worries. Dersom den ikke er det og allikevel blir brukt – worries.
Kennelnavn, utstillingsresultater, løpsresultater og andre meritter er ikke viktig. Det viktigste er at de to hundene utfyller hverandre på en god måte og at de begge er friske og har friske foreldre og søsken. Vi må ikke kødde med helsen til samojeden!

Oppdrettere har ofte mye større kunnskap (eller bør ha mye større kunnskap) om linjer og helsehistorikk tilbake i tid enn en gjennomsnittlig hundeeier. De har ofte oversikt over ikke-registrerte helseproblemer også, som mange av oss hannhundeiere ikke har studert så nøye. Derfor er det selvfølge å konferere med oppdretter før man låner bort  hannhunden sin til en annen oppdretter. I tillegg er oppdretter ofte gode på (eller bør være gode på) og kombinere individer som passer sammen og som utfyller hverandre i forhold til styrker og svakheter. Det er gjennom å gjøre gode kombinasjoner valpene blir gode tilskudd til rasen. Snakk med oppdretteren av hannhunden din før du låner bort gullungen i avl! Vi som hannhundeiere har et like stort ansvar til å skaffe oss kunnskap som tispeeier har. Lytt, les, observer og lær. Det kunne ikke falt meg inn å låne bort en av gutta mine uten at oppdretteren min var enig. Det hadde jeg sett på som å pisse på jobben hun har gjort for å lage friske, gode tilskudd til rasen vår.

Jeg har hatt tre samojedhanner. Alle tre friske hofter, to av dem uten anmerkninger på øyne og alle tre er championer og har dokumenterte bruksegenskaper. Allikevel er kun to av dem benyttet i avl og da med ett kull hver. Årsaken er sammensatt. De har, som alle andre hunder, hatt sine mangler og sine styrker. Det har vært viktig for meg at tispene de skulle pares med er utfyllende på det, i tillegg til at vi ikke dobler de tingene som ikke er så bra (en hadde litt ullen pels, en hadde dårlige mellomhender etc). Men hovedårsaken til at de ikke er brukt flere ganger, er at jeg føler et stort ansvar i forhold til hvem jeg låner bort hundene mine til. Oppdretterne som skal føre linjene til gutta videre må være av en sånn art at jeg selv hadde kjøpt valp der:

  • Få, men gjennomtenkte kull
  • Tid og ressurser til å prege valpene på en skikkelig måte
  • Trygge tispeforhold
  • Aktive med egne hunder og et svært godt hundehold der hundene er del av familien
  • Mye kunnskap om avl, obstetrikk, genetikk og miljø
  • Kresen på valg av valpekjøpere i forhold til at det skal være aktive friluftsfolk som trener med positiv forsterkning og ikke har hundene sine i bur halve døgnet
  • Tar vare på valpekjøperne sine og bidrar med råd og hjelp når det trengs

Og så videre og så videre. Altså må oppdretter/tispeeier som skal låne gutta oppfylle samme krav som jeg har til den oppdretteren jeg selv kjøper valp fra.
En hund som er HD-fri, er øyelyst/tatt gonioskopi og har en gul sløyfe på utstilling (dette er raseklubbens avlskrav) trenger ikke være avlsmateriale av den grunn! Det skal mye mer til før en hund bør brukes i avl mener jeg. Og vi som eier hannhundere kan i høyeste grad bidra til at rasen bevares, at den får bukt med problemer og at den også i fremtiden blir en polar brukshund med alt det det innebærer.

Det skrives mye om oppdretters ansvar og plikter. Men vi som eier hannhunder har likeverdig ansvar og plikter. Min oppfordring er at vi skaffer oss kunnskap, snakker med oppdretteren vår, gjør så objektive vurderinger som mulig og forstår at ikke alle hunder er avlsmateriale selv om de er verdens beste hunder for oss som eier dem <3. Det er lett å føle seg beæret når noen vil bruke gutten vår i sitt avlsprogram. Men vi må alltid ta like strenge vurderinger på egen hund som det tispeeieren må gjøre.

Til alle som har hjulpet meg med denne posten, kommet med innspill, meninger og presiseringer – tusen takk for sparringen! Den er uvurderlig.

FOTO: Urd Kari Yri

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s