Kan en hund med gode bruksmeritter vinne på utstilling fra alle klasser, inkludert bruksklasse? Og kan en vinnerhund fra utstilling vinne løp, gå kløvtester, og få trekkhundcert? Og kan de gjenta begge deler flere ganger?
Mine samojeder er, og har alltid vært, brukshunder. De er fysisk og mentalt aktive hver dag. Det er ikke alle dager vi har like lange turer eller teller like mange høydemeter, men vi forsøker å være på en skikkelig god tur hver dag og helgeturer/ukesturer/enda lenger turer når vi kan. Fordelen med å jobbe som freelancer med svært fleksible og fine kunder er at jeg kan styre mye av hverdagen selv. Så lenge leveransene er outstanding, så kan vi bruke mye av kontortiden utendørs:) Det benytter vi oss av så ofte vi kan! Vi driver ikke friluftsliv for SoMe, men vi bruker absolutt SoMe for å promotere rasen som brukshund.
I tillegg til å være en veldig god og effektiv brukshund, er Imre også en relativt ok utstillingshund. Utstilling har aldri vært min greie og mye av årsaken til det, er at jeg opplever mange av utstillerne som svært lite aktive med hundene sine på andre arenaer. I tillegg er det en del nasty håndtering av hund som jeg ikke klarte å distansere meg fra og nada takhøyde for å være kritisk til nettopp disse tingene. Det er lite friluftsliv etter det jeg kan se og samojeden er en polar brukshund som skal få behovene sine dekket på friluftsfronten så ofte den kan. Mener jeg. Derfor har jeg jo også alltid hatt hunder fra en oppdretter som både er svært fysisk aktiv og som stiller ut. Nå er det jo en gang sånn at godt konstruerte hunder med gode rasedetaljer og gode bevegelser både er topp brukshunder OG bør være topp utstillingshunder. Muskulatur gir spenst, trening gir effektive steg og kløving gir balanse og motorikk. Det er de samme egenskapene de bruker i fjellet, foran slede og på tur som de skal bedømmes etter i en utstillingsring. Pelskvalitet, poter, detaljer som pigment, ører og slikt, men først og fremst konstruksjon som igjen gir effektive bevegelser og fremdrift.
I desember 2018 bestemte jeg meg for at Imre og jeg skulle forsøke å trøkke til litt på utstillingsfronten i 2019 for å vise frem en jævlig bra brukshund og vise at han både tar cert på løp, har kløvtester i alle valører, har distansemerket i gull i Norsk Polarhundklubb OG kan løpe noen venstresvinger når det trengs.
Siden utstilling og jeg ikke er helt innafor, gjorde jeg som jeg alltid gjør – spør noen som kan det bedre enn meg selv. Det er sånn jeg lærte kløving i sin tid, sånn jeg lærte friluftsliv og sånn jeg har lært å kjøre med hund. Problemet mitt var jo at jeg hadde mye større nettverk blant friluftslivs- og kjørefolk enn jeg hadde blant utstillingsfolk. Jeg hadde jo selvsagt egen oppdretter, Gro Moe-Gumø som har stilt i mange år og vår supre samarbeidspartner Gitte Morell som har en helt egen standard både på hundene, på handlingen og på groomingen. Jeg har lært veldig mye av de to. For eksempel:
- Ha stæsj! Traller, bur, bord, groomingbokser og telt og alt du trenger. Jo mer praktiske greier, dess bedre. Mindre styr – mer moro.
- Ha god tid. Ikke stress, ha alle papirer og alt liggende faste steder.
- Pakk dagen før!
- Ha med mat. For en som foretrekker vegetar, er utstillingshelger et helvete. Lag digg mat og ta med.
- Ta inn alt rælet ditt, sett opp bur og alt – SÅ henter du hunden. Lufter selvsagt godt på morgenen, men en ekstra lufting før du går inn i hallen eller på området. Hundene skal selvsagt ha den daglige turen selv om du er på utstilling.
- Stell pels hjemme. På selve utstillingen bare brusher du det siste. Ikke vent med kamming og børsting til du står der 15 min før hunden skal inn:) Det er stress for hund og for deg. Pelsen betyr mer enn jeg egentlig liker, så jeg steller mer pels enn før. Men siden mine ligger i sengen om natten har de stort sett blir badet og blåst og børstet jevnlig uansett 🙂
- Aller, aller viktigst – heng med de bra folka du har noe felles med og som både har humor og kaffe på lur:) Selskapet er halve moroa.
Etter å ha gjort alle feilene, blitt stresset og forbanna og gitt opp, så hadde jeg nå alt det praktiske på stell! Inkludert bobil til bolleræva og meg 😀 Det ble et paradigmeskifte. Et sted vi kan slappe av og ha alle greiene våre OG jobbe litt på kveldene. Helt genialt konsept!
Men det største problemet gjensto – handling. Jeg hater å løpe rundt i ring og passe på hale og passgang og faens oldemor. Jeg liker meg absolutt best i turbukse eller i jobbdrakter uten gamle pølsebiter i lommene… Handling handler ikke om å kjenne dommerne, drive klein politikk som alle gjennomskuer eller å ha kortest mulig skjørt. Det handler om å vise hunden fra sin absolutt beste side og ha det MORO!
Redningen ble, ironisk nok, en langhåra og litt sær utstillingsentusiast fra Østfold og hans bedre halvdel 🙂
Alex Lund fra Kennel Kifani har blitt Imres bestevenn og faste handler. Vi har trent og vi har løpt og vi har bannet. Men mest har vi ledd og hatt det stas! Imre har hatt en tendens til å bli littegranne overtent og da går det helt i ball for han. Bjeffing, hopping og leking… alt etter som..:O Alex har jobbet og shapet og bygget tillit og sakte men sikkert har han fått justert tenningsnivået til den lille showmannen min! Imre var enten helt passiv eller helt elektrisk. Gjennom utelukkende positiv forsterkning, belønning og lek har han nå funnet en middelvei som gir han en ny dimensjon i ringen. Alex sin bedre halvdel, Marianne, har fullstendig kontroll på alle organisatoriske og administrative greier rundt utstilling. Takk og lov for at hun gidder å dele kunnskapen sin!
Jeg er selvsagt utrolig stolt av Imre, men også svært takknemlig for at jeg har fått to gode venner ut av utstillingsprosjekt 2019 <3
Jeg vet ikke hvor lenge vi gidder å stille ut og jeg skal være helt ærlig på at prosjekt 2019 aldri hadde kommet i stand dersom Imre ikke var en veldig bra hund. Mange år til jeg bytter ut fjellhelger med utstillingshelger bare for å delta – jeg er altfor konkurranseorientert til det.
Så resultatene har absolutt vært med på å gjøre dette prosjektet til en suksess. Men mest av alt har det handlet om å jobbe og trene, skape samhold og tillit og å få til noe jeg er skikkelig ræva på. Og mange vil nok si at jeg IKKE har fått det til siden jeg ikke handler hunden min selv, men i mitt yrke har man lært EN ting – jobb alltid med de som er bedre enn deg selv. Lytt, lær og tren. Så blir du også bedre:) Så lenge det er jeg som legger ned jobben, trener, er prinsippfast og styrker bånd, så er det ikke så nøye hvem som scorer:)
Og kanskje blir det venstresvinger på meg når det kommer en ny liten bruks- og showhund her. Hvis ikke så setter jeg min lit til min langhårede venn og driter i hva andre mener om det. Det gjør Imre og <3
Legg inn en kommentar