I rettferdighetens navn

Det er ikke naturlig for hunder å kjøre bil, sitte på trikk, stå bundet utenfor en butikk, være alene, bli eksponert for alt vi mennesker synes er den mest naturlige ting i verden. Men hundene våre må takle en del av dette allikevel. Det hadde vært best for hundene om vi tilpasset oss dem kanskje, men det er nok slik at det fungerer motsatt. Men vi kan gjøre tilpasningen enklere. Og være mer rettferdige.

Vi leser mye på sosiale medier og andre steder om hunder med ulike problemer. Og enkelte av problemene kan eskalere på en slik måte at det får fatale konsekvenser. Både for hund, eier, andre hunder og andre mennesker. Er det noe vi kan gjøre for å unngå at slike ting skjer? Eller i det minste minske risikoen? Ja, vi tror at rettferdig tilvending, aktivisering, språkforståelse og litt kunnskap om adferd vil hjelpe en hel del. Og ikke minst – forståelse av at enkelte ting må trenes på hele hundens liv. Eller vedlikeholdes i det minste.

Hunder er individer. Akkurat som oss. Det er forskjeller innen samme kull, samme linjer, samme oppdretter etc. Det må vi ta høyde for i treningen. Vi kan ikke behandle alle hunder likt. Å finne riktig forsterker, den enkelte hunds avreageringsmønster og stressterskel er viktige ingredienser i arbeidet med å få en hund som håndterer sin egen, og vår, hverdag.

Dersom oppdretteren har gjort en god jobb med sosialisering de første 8-10 ukene vil arbeidet med miljøtrening etc være langt enklere. Men det betyr ikke at vi ikke må vedlikeholde og utvide. Ei heller betyr det at dersom hunden fikk lite sosialisering som valp så er det kjørt (selv om det er veldig viktig å ikke undervurdere oppdretterens jobb og ansvar her). Oppdretteren har ansvaret for hunden i 8-10 uker. Eieren har ansvaret i 10-14 år. Så det bør være mulig å trene på hverdagslivet uansett.

Noen konkrete tips:
Hjemme alene
– Start ikke før valpen har blitt trygg i sine omgivelser, med lyder etc.
– Start rolig og med korte tidsintervaller.
– Varier intervallene gjennom treningsperioden. Ikke bare utvid.
– Vær rolig når du kommer hjem. Da slipper hunden å bygge opp forventninger til lek og styr når du kommer tilbake.
– Gi hunden tyggeben eller annet den kan ha mens du er borte. Tygging er beroligende.
– Sett på radioen når du går.
– Vi er alle sterke motstandere av å bruke bur som oppbevaringssted hjemme. Tren og jobb i stedet for å plassere hunden i bur! Ingen av oss har bur andre steder enn i bil!

Miljøtrening
– Start rett etter valpen har blitt trygg i hjemlige omgivelser
– Korte økter i starten. Det er veldig mange inntrykk for en liten tass.
– Gjør det hyggelig. Ikke kjeft eller tving hunden til å lukte/se/hilse. – La den oppdage verden i eget tempo.
– Bruk godbiter. Belønning fungerer både på hunder og mennesker.
– Varier stedene, tidsintervallene og forstyrrelsene.
– Ha god tid. La hunden bestemme litt tempo og ikke lag stressituasjoner. Ditt stress smitter over.
– Ikke vær flau! Innimellom vil hundene våre bjeffe. Offentlig. Det er ikke farlig, flaut eller pinlig. Du har en hund, ikke en robot.

Urettferdige konkreter
– Ta en hund som har svært lite omgang med andre hunder med på utstilling i en hall med 2500 andre hunder.
– Ta med en hund som ikke er vant til høye lyder og store folkemengder med på torget 17. mai.
– Binde en hund ute på samlinger e.l. med masse andre hunder dersom hunden er usikker. Den mister en av to valgmuligheter, nemlig flight. Da er det bare fight igjen.
– Forvente at hunden går pent i halsbånd helt av seg selv, på tross av at den aldri har hatt på seg annet enn sele.
– All kjeftbruk og fysisk avstraffelse (som slag, spark, kasting av gjenstander, legge i bakken etc) på usikker adferd. Dersom hunden utagerer vil den ikke bli roligere av å bli påført smerte. Tvert i mot.
– Forvente at hunden skal bære 50% av egen kroppsvekt i kløven. Prøv selv da vel.
– Forvente at hunden skal mestre alt like bra på steder med masse forstyrreslser som den gjør på stuegulvet. Alt må trenes og utvides med gradvis tilnærming.

Andre typiske urettferdige situasjoner
Introduksjon av nye flokkmedlemmer er en klassiker. Det er ikke alltid man ønsker (eller har tålmodighet til) å vente med å bygge opp en hundeflokk av en gitt størrelse. Da er det et par ting som kan være lurt å tenke på. Det enkleste og beste, i våre øyne, er å anskaffe seg en valp i stedet for en voksen hund. Men dersom man ønsker å kjøpe en voksen hund, bør man sjekke følgende på forhånd:
– Har hunden hatt det bra?
– Hva er årsaken til at eierne ønsker å omplassere den?
– Hvordan fungerer den med andre hunder?
– Har den hatt fysiske plager eller adferdsendringer?
– Hva er back-upløsningen dersom det ikke fungerer med den nye hunden hos dere?
Dersom man får tilfredsstillende svar på dette og bestemmer seg for å anskaffe en voksen hund som skal passe inn i den eksisterende flokken (eller med én annen for den sakens skyld), så skylder vi hundene våre rettferdig introduksjon. Vi kan ikke forvente at en hund vi ikke kjenner verken fortid eller nåtid hos, skal uten problemer fungere sammen med resten. Vi må være rettferdige. Møte mellom eksisterende og ny bør være på nøytral grunn. Gå en tur i bånd i første omgang. Sjekk stemningen mellom dem. Og vær bevisst på hvem av hundene dere støtter som «sjef». Vi kan hjelpe til og vi kan forebygge. Det skylder vi hundene. Både de/den som bor der fra før og den nye.

Så, har vi kanskje aldri vært urettferdig mot våre hunder? Oioioi – joda. Mange, mange ganger. Hver gang vi utsatte dem for flooding, første gang Charmy var med på bytur og ingen hadde tenkt på at det var 1. mai og vi havnet midt i arbeidertoget på Karl Johan. Han er fortsatt ikke sånn dødsglad i korps. Første gangen vi prøvde drag på Maar tok vi på han et eldgammelt komtedrag og bare tredde ned over hodet hans (nå gikk jo det veldig bra, men det er ikke vår fortjeneste) og så videre og så videre. Men jo mer vi leser, lytter, trener og lærer, dess mindre urettferdige ting gjør vi. Og aller viktigst – bevisstheten rundt dette har blitt mye større med årene. Heldigvis.

Vi har hunder for vår egen del. Vi ønsker at de skal fungere i den hverdagen vi lever i. Da skylder vi dem å hjelpe til og ikke være urettferdige. Dette handler ikke om å være pølsetante eller dumsnill eller dårlig leder. Tvert i mot. Godt lederskap skaper trygge medarbeidere. Og trygge hunder. Det handler egentlig bare om sunn fornuft og litt medhundelighet.

Medhjelpere og innspill til denne: Gro Moe-Gumø (Kennel Rajuma) og Lise Pedersen Rånes (Kennel Chief of Iroquoise)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s