Lille Imre (16 uker) er en veldig kul og gøyal fyr. Han er ikke like rolig og mild som C, men han er veldig trygg og uredd for absolutt alt og alle som kommer hans vei. Og så har jeg, for første gang, fått en som er dritglad i mat! Det gjør alt så meget enklere. Lettere å trene, lettere å få kontakt, lettere å lære inn de tingene vi synes er viktig og dessverre også litt mindre lett å kontrollere vekten. Vi løser det ved å trekke fra godbiter, griseører og kjekser fra fôret, slik at han ikke blir feit. Valpechubby er sikkert søtt, men særlig bra for valpens fysikk er det ikke.
Vi har valgt å droppe valpekurs denne gangen, rett og slett på grunn av hverdagslogistikken. Generelt anbefaler jeg alle å gå på valpekurs, men det er ikke alltid tiden strekker til. Så vi gjør det på en litt annen måte.
Hva er det så lille Imre trenger å lære? Han trenger å lære de tingene som viktige i VÅR hverdag. Andre valper trenger å lære andre ting, og det er lurt å tilpasse læringen til det hunden trenger å kunne. Først “must know”, så “nice to know”. Noen ting er riktignok likt uansett:
- Kontakt (med god kontakt kan vi trene hva vi vil senere)
- Ro
- Kontakt under forstyrrelser
- Språk (trenger å henge med andre hunder, av ulik størrelse, begge kjønn og av alle aldre)
- Være med (Imre er med på cafe, på jobb, på møter, på trikk, på tog – overalt)
- Fysisk mestring og kroppskontroll i terreng
For oss som er litt på tur innimellom, er det viktig at han roer seg i og utenfor telt, at han skjønner at teltduken ikke er gnagemateriale, at han ikke kan pisse INNE i teltet og sånt.. Det er viktig at han blir trygg på å krysse små bekker og elver, at han forstår hvordan han skal navigere i krongete skogterreng og at det er lurt å hvile når mor tar av seg sekken. Så det trener vi på.
Til nå har veslemann vært med på telttur på Dovre sammen med 25 andre polarhunder, vært en helg i Jotunheimen, vært med på workshoper og kaffeslabras, hatt playdates med andre valper, vært på overnatting uten meg og C, vært på utstilling som tilskuer og heiagjeng, ligget ute noen netter i Nordmarka og vært i parker rundt om i Oslo.
På alle steder og i alle settinger er det kontakt vi trener. Jeg belønner all frivillig kontakt i starten og så utvider vi det både i forhold til type forstyrrelser og lengden på kontakten. I tillegg til kontakt, er det innkalling vi har som fokusområde. Her, som i hverdagen ellers, får jeg veldig god hjelp av C (egentlig er det C som er hundetreneren av oss to ass). C kommer på innkalling selv under rimelig store forstyrrelser (unntaket er ekorn og lemen..) og da følger småttebolle på. C er i det hele tatt en fantastisk oppdrager, men det blir en egen bloggpost.
Valpetiden er dritslitsom. Når jeg sitter med kunde i telefonen, C kjefter fordi Imre er dust og jeg har glemt å fjerne den lua som gjerne blir leke – da kjenner jeg meg passe satt ut. Ut 100 ganger om dagen i starten, ikke noe trappegåing, ligge på madrass i stuen for å komme seg kjapt ut om natten (det varte heldigvis bare to netter – etter det så sov han til 06:30. PUH!), lære seg bæsjemønster, vaksiner, ormkurer og faens styr. Det er styr. Og så er det veldig, veldig moro:)
The best is yet to come.
Legg inn en kommentar